avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Åtte skal bli til 13, ifølge Fed

Moderator

Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet som ventet styringsrentene med 25 basispunkter til 2-2.25 prosent på gårsdagens møte. Etter åtte rentehevinger så langt i denne rentehevingssykelen og en rente ikke alt for langt fra det normale, fjernet sentralbanken henvisningen til at pengepolitikken er veldig støttende. Det skyldes nok at ledigheten er lavere enn hva Fed mener er et langsiktig nivå samtidig som inflasjonen er på målet. Likevel, Fed signaliserer gradvise rentehevinger fremover, med en renteheving til i år, tre neste år og ytterligere en i 2020. Rentetoppen i denne sykelen ventes fortsatt på 3,5 prosent. Vurderingen av den langsiktige nøytrale renten (r*) ble løftet fra 2,9 prosent til 3,0 prosent. De første anslagene for 2021 viser at mens median-forventningen til medlemmene i komiteen er at renten holdes uendret, er det noen som venter ytterligere rentehevinger og andre igjen som venter rentekutt. Det siste er godt i tråd med våre prognoser. Vi venter at Fed leverer ytterligere en renteheving i år og fire neste år, for så å avstå fra renteendringer i 2020. I 2021 tror vi at amerikansk økonomi går inn i en resesjon, og at Fed svarer med rentekutt.  

 

Risikobildet vurderes fortsatt som balansert, og på pressekonferansen svarte sentralbanksjef Powell at tross mange bekymringer, var det vanskelig å se spor av handelskrig i tallene så langt. Vekstanslaget for fjerde kvartal i år ble løftet med 0,3 prosentpoeng til 3,1 prosent for å reflektere den sterke utviklingen i det siste, ellers var det små endringer i makroanslagene.  

 

På rentemøtet i forrige uke pekte Norges Bank på at ledigheten hadde vært noe høyere enn ventet den siste tiden. Selv om sysselsettingen fortsetter å øke, har veksten dabbet noe av. Ny metode for innsamling av de registrerte ledighetstallene til NAV har imidlertid skapt støy i tallene, og det har vært vanskelig å vite hvor mye av oppgangen i ledigheten som skyldtes metodeendringer og hvor mye som skyldtes lavere fart i arbeidsmarkedet. Gårsdagens tall for arbeidsmarkedet bekrefter at bedringstakten avtar. AKU-ledigheten var 4,0 prosent i perioden juni til august, opp fra 3,8 i foregående tremånedersperiode. Det var svakere enn hva vi (3,9 prosent) og Norges Bank (3,8 prosent) og kan peke i retning av noe lavere fart i norsk økonomi. Fredag kommer ledighetstallene fra NAV.  

 

Tirsdag oppdaterte vi vår Makroscore, en månedlig scoring av nøkkeltallene fra de viktigste økonomiene. Selv om nivået på den globale samleindeksen fortsatt holder seg godt over null, hvilket indikerer vekst over trend, har farten avtatt de siste månedene. Dessuten spriker utviklingen mellom land stadig mer. I USA virker veksten å akselerere ytterligere, til et nivå vi ikke har sett siden før finanskrisen. Dermed virker det som om oppsvinget, med god hjelp av ekspansiv finanspolitikk, har tålt renteoppgangen godt så langt. En eskalering av handelskrigen, perioder med økt geopolitisk uro og svakere vekst internasjonalt virker dermed verken å ha påvirket veksten eller stemningen så langt, for både forbruker- og bedriftstilliten i USA ble justert opp denne måneden.  

 

Justerer vi for de positive revisjonene for amerikansk økonomi, falt indeksene for de resterende landene til det laveste nivået siden januar 2017. Farten i både eurosonen, Kina, Japan, UK, Sverige og Norge virker dermed å være avtagende og svært nær trend, og det er i bedriftssektoren at farten avtar mest. Som Ole skriver i denne kommentaren, er det tegn til negative effekter av handelskrigen blant kinesiske bedrifter. At dette også påvirker økonomier som er svært avhengig av Kina, som Japan og eurosonen, er ikke overraskende. Vi venter at utviklingen vil fortsette, men at også USA etter hvert vil merke negative realøkonomiske effekter av handelskrigen.  

 

Av andre nyheter er det verdt å nevne at USA og Japan har blitt enige om å starte forhandlinger om en ny handelsavtale, hvilket fritar japanske bilfabrikanter fra amerikansk toll for nå. Samtidig anklager Trump kineserne for forsøk på innblanding i mellomvalget i neste måned. Dessuten, IMF har økt størrelsen på hjelpepakken til Argentina, og stiller nå til rådighet 57 milliarder dollar.  

 

Ikke de aller viktigste nøkkeltallene på kalenderen i dag, men det italienske budsjettforslaget for trolig oppmerksomhet. Finansminister Tria presses av populistpartiene i et forsøk på å øke budsjettstimulansene og dermed også underskuddet. For øvrig holder vi et øye med de tyske inflasjonstallene, som et varsel om hva vi kan vente av tilsvarende fra eurosonen i morgen.