avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

9 ting du må vite før du investerer i laks

Community Manager
Community Manager

Dag Sletmo i DNB Ocean Industries, Global seafood gir deg ni fakta du må vite før du investerer i laks. 

 

Laks surfer på en rekke veldig sterke megatrender

Etterspørselsveksten er sterk. Drivkreftene er blant annet økende middelklasse i emerging markets og mer fokus på sunt kosthold generelt. Samtidig er lakseoppdrett svært miljø- og klimavennlig i forhold til nesten all annen proteinproduksjon.

 

Les også: Vellykket børsnotering for Salmones Camanchaca

 

Les også: 15 viktige fakta om lakseoppdrett i Chile

 

Biologi er nøkkelen til nesten alt i oppdrett

 

oppdrett.jpgNesten alt i lakseoppdrett koker ned til biologi. Hvis biologien er god (dvs at fisken er sunn og at miljøavtrykket lavt) blir kostnadene lave, kvaliteten god, og volumene sterke. Det gjør også at myndighetene blir mer tilbøyelig til å øke lisenskapasiteten. Men i en børssammenheng kan det også bety at veksten blir «for høy» og at markedsprisen og dermed inntjeningen faller.

 

Kapasitetsbegrensninger er alfa og omega for marginene

Dersom det ikke hadde vært noen kapasitetsbeskrankninger ville lisenser ikke hatt noen økonomisk verdi og marginen ville falt til et nivå som ga normalavkastning på investert kapital. Det vil si en driftsmargin på fire kroner per kilo laks slaktet mot et nivå på over tyve kroner i fjor. Derfor er det svært viktig å følge med på hva som skjer med den globale produksjonskapasiteten. Begrensningen i dag er i det vesentlige biologisk (høyere produksjon leder til sykdom og uønsket miljøavtrykk). Vi tror dagens høye lønnsomhet vil lede til innovasjoner som øker kapasiteten og reduserer marginene. Vårt beste anslag er at normalmarginen over tid vil være ca ti kroner per kilo.

 

Inntjeningen er volatil

 

LCI Seafood Laks.jpgLaksebransjen hadde en systematisk sykel med to-tre år oppgang etterfulgt av to-tre års nedgang i mange år. De senere årene har den dynamikken blitt kortsluttet pga sterke vekstbeskrankninger. Men den kan komme tilbake. Og inntjeningen er fortsatt volatil. En prosent økning i globalt tilbudsvekt vil typisk senke lakseprisen med tre prosent alt annet like (en tommelfingerregel er at vekst på seks-syv prosent betyr stabile priser, høyere vekst enn det senker prisen i absolutte termer og vice versa). Det kan bety femten prosent lavere resultat for lakseoppdretteren da det er ingen sammenheng mellom priser og kostnader på kort sikt. Og veksten i laksetilbudet endrer seg med mange prosent fra det ene året til det andre.

 

Historisk har prisen blitt drevet av den langsiktige kostnadsutviklingen

Den linken er svakere enn før og prisen på laks i forhold til konkurrerende produkter og tilgjengeligheten er blitt viktigere. Den sterke kostnadsutviklingen vi har sett de senere årene har så langt blitt mer enn kompensert av høyere priser. Men det kan være oppdretterne selv må ta en større del av regningen fremover dersom kostnadene fortsetter å stige. Høye kostnader øker også trusselen fra alternative produksjonsmåter som landbasert oppdrett og offshorebasert oppdrett.

  

Aksjekursene styres av inntjeningsforventningene

Inntjeningsforventningene styres primært av forventningene til lakseprisen.  Lakseprisen styres av endringer i tilbudsveksten i Norge og Chile som tilsammen står for 80 prosent av global produksjon. Tilbudet bestemmes av hvor mange fisk som settes i sjøen, hvor mange som dør før de er slakteklare og gjennomsnittlig slaktevekt.

 

Lakseaksjer kan være risikoreduserende i en portefølje

 

Laksestim.jpgInntjeningen i de fleste norske børsnoterte bedrifter, og dermed aksjekursene, er veldig tett knyttet til utviklingen i generell makroøkonomi globalt. Det gjelder ikke laks da mat er noe vi kjøper i både gode og dårlige tider og det er en begrenset andel av totalbudsjettet vårt.

 

Verdivurderingen er vanskelig

Inntjeningen er volatil og man må ha en oppfatning av hva som er «normalt» over tid. Hvis vi tar utgangpunkt i en «normal» margin på ti kroner, og en EBIT-multippel på 10x, skal aksjene prises til en EV per kilo slakt på 100 kroner (EV = markedsverdi av egenkapitalen + rentebærende gjeld).  Marginene er høyere enn ti kroner nå, hvis du tror marginen skal være f eks fem kroner høyere enn normalen de neste fire årene, kan du legge på tyve kroner og da får du en EV per kilo på 120 som riktig verdi. Det er fortsatt under det selskapene er priset til på børs. Men du må også legge til litt verdi for vekst. To prosent realvekst løfter verdien med ca tyve kroner til når vi trekker fra økt kapitalbinding. Og da er vi rundt 140 kroner som er et ganske typisk nivå på børs i dag. Blir veksten høyere, blir verdien høyere. Men bare inntil et punkt – og det er det punktet hvor volumveksten blir så høy at den har vesentlig negativ innvirkning på markedsprisen.

 

Hvor finner du info?

To gode og gratis informasjonkilder er www.fishpool.eu og www.ilaks.no. På Fishpool finner du oversikt over både spotpriser og forwardpriser mens iLaks gir en løpende nyhets- og kommentaroppdatering. Hvis du vil lære mer om hvordan næringen fungerer fra et økonomisk perspektiv, bør du lese Marine Harvest sin Industry Handbook, den finner du her: http://marineharvest.com/globalassets/investors/handbook/salmon-industry-handbook-2017.pdf

 

Les også: Salmones Camanchaca skal på børs.