avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Amerikansk renteoppgang vil fortsette

Moderator

 

pexels-photo-1093645.jpegAmerikansk renteoppgang vil fortsette. Høyere inflasjon og lavere ledighet sørger for det, skriver Knut Magnussen fra DNB Markets.

Oppgangskonjunkturen i USA har snart 9-årsjubileum. Arbeidsledigheten har falt fra en topp på 10 prosent til nå å ligge under 4 prosent for første gang på 18 år. BNP-veksten forventes i år å bli den høyeste siden finanskrisen. Dette til tross: Inflasjonen har stort sett holdt seg godt under målet på 2 prosent gjennom hele oppturen. Det var spesielt overraskende at kjerneinflasjonen falt mye i fjor og nådde en bunn på 1,3 prosent i august. Men, det hadde sammenheng med spesielle faktorer som et kraftig fall i prisene på teletjenester. Nå er disse effektene i ferd med å bli reversert, og inflasjonen er nesten tilbake på målet.

 

De gode utsiktene tilsier at inflasjonen vil kunne øke mer og bli liggende over målet en stund. Antar vi at månedsveksten gjennom det siste halvåret fortsetter, gir det en ytterligere oppgang i inflasjonstakten til rundt 2¼ prosent utover høsten. En enkel modell for sammenhengen mellom økonomisk vekst og inflasjon tilsier at inflasjonen vil holde seg rundt dette nivået også neste år. Stramheten i arbeidsmarkedet har allerede løftet lønnsveksten, og bedriftenes planer peker i retning av at denne prosessen vil fortsette, selv om strukturelle forhold som aldring, globalisering, teknologi ser ut til å ha dempet lønnsveksten de seneste årene.

 

magnussen_knut.jpgKnut Magnussen, DNB Markets 

FOMCs prognoser fra mars i år tilsier at kjerneinflasjonen vil holde seg stabil på litt over 2 prosent gjennom neste år og i 2020. Samtidig legger sentralbanken til grunn at en solid BNP-vekst i år og neste år vil bringe ledighetsraten ned i 3,6 prosent. Goldilocks-scenariet sentralbanken tegner opp er antakelig for godt til å være sant. Vi i DNB Markets venter at ledigheten, takket være sterke finanspolitiske stimulanser, vil falle helt ned til 3 prosent mot slutten av neste år. Det vil i så fall være den laveste ledigheten siden 1950-tallet. En så lav ledighet vil etter vår vurdering føre til tiltakende lønns- og prisvekst.

 

Får vi rett, holder det ikke at Fed kun fortsetter å lette på gassen fremover. Da må det også trykkes på bremsen. Det innebærer at signalrenten (Fed-funds) etter hvert må settes høyere enn den nøytrale renten, dvs. rentenivået som sikrer full ressursutnyttelse og stabil inflasjon. Fed sine egne vurderinger tilsier at dette nivået per i dag ligger på knappe 3 prosent. Til sammenligning er Fed funds-renten fortsatt under 2 prosent. Og, den nøytrale renten, som de siste årene vært blitt holdt nede av aldring, lav befolkningsvekst og spareoverskudd, kan komme til å stige fremover. Det tilsier at rentehevingene vil fortsette i flere år, og at tempoet kanskje må økes.

 

Fed har det siste året hevet renten på annet hvert rentemøte. Unntaket var september i fjor, da nedtrapping av balansen startet opp. Perioden vi er inne i minner mye om 2004-06. Også da lå inflasjonen i området 2-2,5 prosent, den økonomiske veksten var sterk og arbeidsledigheten fallende. Fed hevet med en kvart prosent på hvert eneste rentemøte og Fed funds toppet ut på 5,25 prosent. Rentetoppen blir antakelig en del lavere denne gang, men mye tyder på at markedet likevel priser inn alt for få rentehevinger (kun fire) de kommende årene. Det vil også bety at lange renter skal videre opp. 10-års statsrente passerte nylig 3 prosent og kom opp i det høyeste nivået på syv år. Vi i DNB Markets tror den vil stige videre til 3,75 prosent i løpet av et års tid. Økende budsjettunderskudd og Feds nedtrapping av sin balanse styrker oss i troen på at de lange rentene vil øke fremover.

 

Skrevet av Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets
(innlegget stod første gang på trykk i Kapital 1. juni 2018)