avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Lavere befolkningsvekst, men flere gamle

Community Manager
Community Manager

Med litt rolige markeder og få nøkkeltall, benytter vi anledningen til skrive litt om Statistisk sentralbyrås nye befolkningsfremskrivninger. Noen av hovedtrendene SSB trekker frem er at befolkningsveksten blir lavere enn den har vært de siste tiårene, aldringen øker, særlig i distriktene, og det blir flere eldre innvandrere. I hovedalternativet øker befolkningen til 6 millioner i 2040 mot 5,3 millioner i dag.
 
Det er flere grunner til at befolkningsveksten blir lavere fremover enn den har vært de siste tiårene. Innvandringen har gått tydelig ned og forventes å fortsette på et lavere nivå enn i tiårsperioden vi har lagt bak oss. En viktig årsak er lavere innvandring fra Øst-Europa. Fruktbarheten har gått betydelig ned, og SSB forventer at den vil holde seg lav i noen år før den øker noe. De siste tiårene har det vært relativt få personer i aldergrupper der det er vanlig å dø. Fremover vil de store kullene fra etterkrigstiden begynne å komme inn i de eldste aldersgruppene, noe som vil gi en tydelig økning i antall døde, til tross for økt levealder.
 
I fremskrivningene fortsetter sentraliseringen, særlig blant unge voksne. Unge mennesker flytter inn til byene og dermed blir barna i større grad født i sentrale strøk. Dette forsterker aldringen i distriktene. I hovedalternativet vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år. Slike utsikter er jo ikke helt uvesentlig i diskusjonen om kommunesammenslåing og i planleggingen av hvordan tjenestetilbudet i kommunene skal dimensjoneres. Et alternativ for å bremse aldringen i distriktene kan jo være å begrense flyttingen til sentrale strøk. Men så langt har jo denne flyttingen skjedd til tross for en ganske aktiv og kostbar distriktspolitikk.
 eldrepleie.jpg

 

 

Nedgangen i fruktbarheten har bidratt til at forsørgerbyrden for barn, altså antall barn per person i yrkesaktiv alder, har gått litt ned. Forsørgerbyrden for eldre har derimot gått opp siden 2010, og vil fortsette å øke. I dag er det mer enn tre personer til å forsørge hver eldre. I 2060 kan det være bare to personer. Og om femten år blir det for første gang flere eldre enn barn og unge i Norge, og dermed at forsørgebyrden for eldre blir større enn forsørgebyrden for barn. Vi trenger altså flere alders- og sykehjem i forhold til barnehager og skoler.
 
Ifølge Statistisk sentralbyrå er rundt 750.000 innbyggere innvandrere, det vil si personer bosatt i Norge, men født i utlandet av utenlandsfødte foreldre. Dette tallet er forventet å øke til 1,3 millioner. Som andel av hele befolkningen utgjør innvandrerne vel 14% i dag og andelen ventes å øke til 20% i 2060. I dag er innvandrerne relativt unge og utgjør under 5% av alle over 70 år. Men også innvandrere eldes og vi får en markert økning i innvandrere i aldersgruppene over 40 år. I hovedalternativet vil innvandrere i 2060 utgjøre nær en fjerdedel av innbyggerne over 70 år. Norskfødte med to innvandrerforeldre er ikke medregnet i disse tallene.
 
Fremskrivningene er ikke prognoser, men beregninger basert på et spesifisert sett med forutsetninger om fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlandsk flyttemønster. Hovedalternativet er basert på at fruktbarheten fortsetter ned til like under 1,60 barn per kvinne på kort sikt, men deretter en gradvis økning til 1,76 barn per kvinne på lang sikt. Levealderen forutsettes å øke med syv år for menn og seks år for kvinner frem mot 2060. Nettoinnvandringen forutsettes å bli knappe 20.000, mens det innenlandske flyttemønsteret fra de siste ti årene fortsetter. Disse forutsetningene er i stor grad en videreføring av trendene de siste ti årene. Utviklingen vil bli annerledes enn forutsatt. Eksempelvis ble innvandringen fra Øst-Europa i andre halvdel på 2000-tallet langt sterkere enn som var lagt til grunn for den tids befolkningsfremskrivninger, og befolkningsveksten langt sterkere enn anslått. Men store demografiske «bølger» som aldring og endring i forsørgerbyrde, er langt på vei en følge av utviklingen frem til nå, og tar lang tid å påvirke. Befolkningsfremskrivningene er derfor svært viktige for samfunnsplanleggingen, selv om de ikke nødvendigvis er gode prognoser for befolkningsveksten de nærmeste årene.

Teksten er et utdrag fra morgenrapporten til makroteamet i DNB Markets. Klikk på bindersen for å lese hele rapporten.