avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Markedsoppdatering uke 35

AHJ
Senior bidragsyter

Uken begynte med positive signaler om samtaler på lavere nivå mellom Kina og USA rundt tollsatser på handel mellom landene. Det ga støtte til aksjemarkedene som hadde en god uke. Mandag og tirsdag satte S&P 500 to rekorder, for henholdsvis høyeste intradag-kurs og lengste sammenhengende periode uten et 20 % fall. Mot slutten av uken gjorde manglende utvikling i samtalene mellom USA og Kina at bekymringene kom noe tilbake, og vi så ytterligere fall i det kinesiske aksjemarkedet. Dette markedet har hatt en negativ utvikling i sommer på bakgrunn av frykten for handelskrig. Andre land og regioner hadde god drahjelp av både svakere dollar og sterkere oljekurs, og både framvoksende markeder totalt og det europeiske aksjemarkedet hadde en god uke. De globale PMI-tallene kom inn omtrent som ventet og ga ingen grunn til bekymring for den underliggende globale veksten. Uken var også relativ stille og begivenhetsløs på den geopolitiske fronten. I løpet av sommermånedene har vi sett at det nettopp er geopolitikk som har forårsaket de største markedsbevegelsene. På sektornivå ser vi at de sykliske sektorene, og spesielt energi og teknologi, hadde en god uke. På motsatt side, hadde de mer defensive sektorene en svak uke.

MSCI I.png

Sektor.png

 

Denne uken snudde fallet i oljekursen som vi har sett i løpet sommeren. Dette ga god støtte til både energisektoren og Oslo Børs som igjen handler over 900.

  Brent.png

 

 

Videre kom norske BNP-tall inn som forventet og det er jevnt over en forventning om at Norges Bank vil øke renten med 0,25 % på rentemøtet 20. september.

 

Den samme forventningen har markedet til den amerikanske sentralbanken som skal offentliggjøre sin rentebeslutning 26. september. Den amerikanske sentralbanksjefen holdt fredag en tale på Jackson Hole-symposiet, og denne talen ble tolket av markedet som at den forventede renteøkningen vil komme. Dette til tross for President Trumps beskjeder gjennom Twitter og i andre forum om at han ikke ønsker en høyere rente. Hvis renten økes for fort, uten at det samtidig er en forventning om økt økonomisk vekst i årene framover, kan vi oppleve å få en invertert rentekurve. Dette er en situasjon hvor de korte rentene er høyere enn de lange rentene, og har historisk vært knyttet til en uheldig utvikling i vekstbildet (resesjon). Både finansmarkedene og sentralbankene følger derfor nøye med på denne utviklingen og i uken som var nådde avstanden mellom amerikansk 10 og 2 års statsobligasjoner et bunnpunkt vi ikke har sett siden høsten 2007. Avstanden mellom disse rentene er nå lavere enn 0,2 %.

stat usa.png

 

Av de mer kuriøse tingene som skjedde i markedene forrige uke, kan vi nevne at Elon Musk ikke lengre vil ta Tesla av børsen. Han og selskapet fikk mye oppmerksomhet etter at han offentligjorde planene om en såkalt «buy out» (privatisering) av Tesla på Twitter for 3 uker siden. Angivelig gjorde han dette for å stikke kjepper i hjulene for spekulanter som hadde «shortet» Tesla-aksjen. Å sende børsmeldinger på Twitter falt ikke i god jord hos det amerikanske finanstilsynet som har en pågående etterforskning av saken. Om børsmeldingen fredag, som kom på bloggen hans, gjør saken noe bedre vites ikke. Elon Musk begrunnet endringen med at dette var et ønske fra aksjonærene, men analytikere mener det kom som følge av manglende finansiering.

 

 På tirsdag og onsdag får vi vite stemningen blant henholdsvis norske og tyske konsumenter.

 

Onsdag kommer reviderte tall for amerikansk BNP.

 

Torsdag er det klart for norsk omsetningsstatistikk og amerikanske inflasjonstall.

 

Fredag kommer kinesisk PMI, europeiske inflasjonstall og norske arbeidsledighetstall.