avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Markedssyn mai 2018 - Risikobildet tilsier fortsatt undervekt

Moderator

Risikobildet tilsier fortsatt undervekt

Vi gjør ingen endringer i markedssynet og beholder aksjer på moderat undervekt. Vi er fortsatt positive til sykliske aksjer, men synes fremdeles at prisingen i deler av markedet er noe høy. Lange renter har steget den siste tiden, og vi mener at det er rom for ytterligere oppgang. Vi har derfor fortsatt undervekt i globale kredittobligasjoner.

 

Fortsatt moderat undervekt aksjer

Vi beholder aksjer på undervekt i forhold til renter. Størrelsesmessig er undervekten moderat med en utnyttelsesgrad på 40 prosent av allokeringsrammen. Selv om resultatsesongen for første kvartal har vært god så langt, er aksjemarkedet dyrt priset – dette i et klima hvor ledende vekstindikatorer avmater noe samtidig som usikkerheten rundt straffetoll og geopolitikk vedvarer. På regionsnivå er vi undervektet amerikanske aksjer og overvektet norske aksjer. Vi har norske aksjer og energisektoren på overvekt ettersom vi er positive til oljepris og norske kroner. Vår tro på oppgang i internasjonale renter gjør at vi er undervektet globale kredittobligasjoner.

 

Markedssyn mai 2018 matrise.JPGMatrisen over viser anbefalte kortsiktige avvik fra en balansert portefølje fordelt på flere aktiva klasser. Avvikene fra langsiktig fordeling bør ikke utgjøre mer enn 5 til 15 prosent av totalporteføljen for at den kortsiktige risikotakningen ikke skal bli for dominerende. Skaleringen må sees i sammenheng med investors risikovilje og investeringshorisont.

 

Allokering mellom renter og aksjer

Aksjeallokeringen ble tatt ned fra nøytral til undervekt i slutten av mars. Vi er fortsatt negative til aksjer og opprettholder undervekten. Størrelsesmessig er undervekten fremdeles moderat med en utnyttelsesgrad på 40 prosent av allokeringsrammen. For et mandat med en allokeringsramme på +/-15 prosentpoeng tilsvarer dette at undervekten vil utgjøre 6 prosentpoeng av hele porteføljen.

 

Den siste tiden har det vært mye fokus på at helningen i rentekurven har blitt flatere, og at det skal være et signal om at neste resesjon ikke er langt rundt hjørnet. Vi er ikke helt enig i denne slutningen, ettersom vi mener at den noe flate rentekurvehelningen i stor grad er et resultat av sentralbankpolitikk, både i den lange og den korte enden av rentekurven. Dessuten er ikke rentekurven så fryktelig flat heller om man i stedet for 10 års vs. 2 års heller ser på 10 års vs. 3 måneders renter. Av den grunn forventer vi nødvendigvis heller ikke at aksjer vil stå på undervekt i markedssynet frem til neste resesjon.

 

Resesjon og rentekurver i USA

Rentekurvehelning og resesjoner i USA.JPG

 

Renter 

Vi beholder undervekten i globale renter samt at vi holder kort durasjon i renteporteføljen. Denne undervekten har vært begrunnet i vårt syn om at rentene skal stige, spesielt renter i utlandet med lang durasjon. Denne troen har materialisert seg ytterligere i april.

 

Drivfaktorene for denne markante renteoppgangen har i april vært oppgangen i olje- og råvareprisene, som igjen i stor grad har blitt drevet av geopolitikk. Vi tror ikke nødvendigvis at renteoppgangen stopper her, selv om hastigheten muligens kan avta noe. Dette synet henger vi på flere knagger. Inflasjonsoppgangen som vi har sett på begge sider Atlanteren vil trolig fortsette. På lang sikt tror vi dette skal bli drevet av økt lønnsvekst som følge av det stramme arbeidsmarkedet. På kort sikt tror vi inflasjonsoppgangen i stor grad blir drevet av tekniske og muligens kortvarige faktorer.

 

Økte budsjett- og driftsbalanseunderskudd i USA utøver oppsidepress på rentene både via (i) økt etterspørselspress som følge av økt offentlig forbruk, (ii) økt obligasjonsutstedelse fra finansdepartementet for å finansiere budsjettunderskuddet og (iii) ved at investorer etter hvert krever høyere kompensasjon for å investere i obligasjoner utstedt av land med en lite lystig gjeldssituasjon, selv om dette gjelder amerikanske obligasjoner.

 

Innad i rentesegmentet er vi fortsatt overvektet high yield. Denne overvekten tar vi ut i norsk high yield, ettersom renten her ligger en del over global high yield uten at vi frykter en økning i misligholdsratene for de norske selskapene i dette segmentet. Vår overvekt i norsk pengemarked gjør at vi nyter godt av det ekstraordinære høye påslaget i NIBOR-markedet.

 

Aksjer 

Til tross for undervekten i aksjer er vi positive til sykliske aksjer og markeder, særlig energi, finans, teknologi, samt Norge, Norden og Nye markeder. Årsaken til aksjeundervekten er høy prising i deler av aksjemarkedet, at markedene kan undervurdere rentehevingssykelen og noe svakere vekstutsikter som ikke blir bedret av dreiningen i amerikansk handelspolitikk mot å inngå bilaterale handelsavtaler. I tillegg er det uklart om amerikanerenes innføring av toll på utvalgte varer raskt nok vil resultere i tilstrekkelige innrømmelser fra Kina, som kan avverge økt eskalering av situasjonen. Økte handelsfriksjoner vil normalt lede til høyere inflasjon og økte styringsrenter. Effekten kan bli mer merkbar i en fase der det er full sysselsetting i økonomien, inflasjon er nær inflasjonsmålet og styringsrentene fortsatt er lave i et historisk perspektiv.

 

Prisingen av aksjemarkedet er noe høy, spesielt i USA. I perioder der den amerikanske sentralbanken har hevet styringsrentene har ofte P/E på aggregert basis falt. Dette erfarte man blant annet i forrige rentehevingssykel da styringsrenten ble hevet 17 ganger på rad fra 2003 til sommeren 2006. Så lenge inntjeningen øker mer enn forholdet mellom pris og inntjening pr. aksje vil avkastningen fortsatt være positiv. Dette blir imidlertid vanskeligere å opprettholde jo senere man kommer ut i konjunktursykelen. Prisen på kvalifisert arbeidskraft tiltar og høyere produksjonsvolum krever økte investeringer som fører til lavere marginer i bedriftene og/eller høyere prisvekst til sluttbrukerne. PMI-indeksene viser både at leveringstidene i bedriftene øker og at prisene på innsatsfaktorene øker. Nåværende rentehevingssykelen startet for mer enn 2 år siden. Samtidig har P/E på amerikanske aksjer steget fra 16,5 til 18,7 før korreksjonen, basert på fremtidige inntjeningsestimater for neste 12 måneder.

 

Energisektoren har fått en kraftig rekyl i april etter en svak start i første kvartal. Dette skyldes at olje- og råvarepriser har steget kraftig på økte geopolitiske spenninger. Årsaken er hovedsakelig amerikanske sanksjoner mot Russland og Venezuela, samt frykt for at USA ikke vil forlenge lettelser i sanksjoner mot Iran. Fristen for fornyelse utløper allerede 12. mai før potensielt noe av oljeproduksjonskapasitet kan bli tatt ut av markedet. Oslo børs har også nytt godt av dette i april.

 

TAA teambilde.JPGFra venstre Kjartan Farestveit, Kevin Dalby, Anette Hjertø, Torkild Varran, Shakeb Syed og Torje GundersenMarkedssynet utarbeides av teamet for taktisk aktivaallokering i DNB Asset Management. Markedssynet ligger blant annet til grunn i forvaltningen av kombinasjonsfondene i premium og aktivserien.