avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Markedssyn november 2018 - nye muligheter i markedsuroen

Community Manager
Community Manager

Aksjemarkedet

Det store spørsmålet om dagen er om den volatiliteten vi opplever i aksjemarkedet er en korreksjon eller starten på en langvarig nedgang i aksjemarkedet. Svaret vårt på det er begge deler. Med det mener vi at enkelte aksjemarkeder allerede har hatt en langvarig nedgang, mens andre markeder nå er inne i en korreksjon. En korreksjon har historisk kommet annet hvert år i aksjemarkedet og har normalt vært mellom 10 og 15 %. En lengre nedgang i aksjemarkedet, et såkalt «bear-market», er mye sjeldnere og er definert som et fall på 20 % eller mer. Som vi ser av grafen under begynte aksjemarkedene i Fremvoksende markeder, Europa og Japan å falle i januar, mens Norge og USA nådde toppen og begynte å falle i begynnelsen av oktober.

graf-nov-v2.jpgKilde: Factset og DNB Asset Management

 Den store drivkraften bak fallet i fremvoksende markeder har vært handelskrigen som President Trump har kjørt spesielt mot Kina, men også mot andre handelspartnere som Europa. Hans «America First»-politikk har fungert i så måte; det amerikanske aksjemarkedet har inntil nylig vært skjermet for konsekvensene av handelskrigen. Skattelettelser for selskapene har hjulpet på dette og vi har også sett gode inntjeningstall for amerikanske selskaper. Når amerikanske aksjer nå faller til tross for at rapporteringssesongen så langt viser gode tall, tror vi dette skyldes tre ting: 1. forhøyet geopolitisk risiko på flere fronter, hvor også det amerikanske markedet nå tar innover seg de negative konsekvensene av handelskrigen for økonomien 2. at den kursoppgangen vi har hatt over mange år gjør at disse aksjene står lagelig til for fall. 3. at den nye sentralbanksjefen, Jerome Powell, har vært mer bombastisk i kommunikasjonen rundt rentehevelser enn sin forgjenger. Vi har sett dette skje med tidligere sentralbanksjefer, som i etterkant av korreksjoner i markedet har vist seg å måtte være mer lydhøre for bevegelser i markedet, både i rentehevelser og i kommunikasjonen. Selv om denne dynamikken kan senke farten på rentehevinger, tror vi ikke at markedsbevegelsene gjør at den amerikanske sentralbanken endrer vesentlig på planen om gradvis økning av styringsrenten.

 

Vi ser også over at det norske aksjemarkedet var sist ute med å korrigere. Oslo Børs har levert best avkastning av børsene så langt i år, drevet av en oljekurs som gikk fra 67 dollar per fat ved starten av januar til en topp på 85 dollar per fat. De siste ukene har både oljekursen og kursutviklingen på Oslo Børs svekket seg parallelt med andre risikoaktiva.

 

 

Det er mange usikkerhetsmomenter på det geopolitiske området: handelskonflikt, Brexit, budsjettdiskusjonene mellom Italia og EU, sanksjoner mot Iran, Saudi-Arabia og nedrustningsavtale mellom USA og Russland er eksempler på dette. Med mindre dette utspiller seg i verste retning, tror vi at disse fire effektene vil påvirke aksjemarkedene i tiden framover:

1.    En global økonomisk vekst som har blitt svekket av handelskrig, men som fortsatt er over trendvekst
2.    En fortsatt støttende pengepolitikk, til tross for at sentralbankene jobber mot økte renter og har begynt å begrense ekstraordinære støttekjøpsprogrammer
3.    God inntjeningsvekst for selskapene
4.    Støttende finanspolitikk fra toneangivende land som USA og Kina

 

På bakgrunn av disse effektene, bruker vi fallet i aksjemarkedet til å gå til overvekt i aksjer. Vi kjøper oss opp mot halvparten av mulighetsrommet for overvekt i porteføljene. Vi gjør ingen endring på region og sektornivå eller i rentedelen av markedssynet, og forsterker med det en offensiv innretning av investeringene. Markedssynet ved inngangen av november ser med denne endringen slik ut:

 

 

matrise-nov.jpgMatrisen over viser anbefalte kortsiktige avvik fra en balansert portefølje fordelt på flere aktiva klasser. Avvikene fra langsiktig fordeling bør ikke utgjøre mer enn 5 til 15 prosent av totalporteføljen for at den kortsiktige risikotakningen ikke skal bli for dominerende. Skaleringen må sees i sammenheng med investors risikovilje og investeringshorisont.