avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Renteøkningen er et vannskille

Community Manager
Community Manager

Renteøkningen er et vannskille

Av Kari Vartdal Riise

 

Torsdag gjorde Øystein Olsen noe han bare har gjort én eneste gang før i sin periode som sentralbanksjef i Norge – han satte opp renten.

 

Svein-Aage-Aanes.jpgVANNSKILLE: Denne rentehevingen er et vannskille. Dette er første gang på over syv år at renten settes opp, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltning i DNB.Den norske styringsrenten ble sist hevet 12. mai 2011, fra 2,00 prosent til 2,25 prosent. Serien av rentenedsettelser begynte i desember samme år, og ved hvert rentemøte siden har Olsen enten satt renten videre ned eller latt den bli stående.

 

Etter rentehevingen torsdag er styringsrenten på 0,75 prosent, 0,25 prosentpoeng høyere enn nivået den har ligget på helt siden 17. mars 2016.

 

– Dette var et varslet rentehopp, så  det bør ikke komme som et sjokk, sier Aanes.

 

Teamet Aanes leder i DNB Wealth Management and Insurance, har de siste fire årene fått utmerkelsen «Beste forvaltningshus for renteforvaltning» under Morningstar Fund Awards.

 

Ikke farvel til lave renter

Aanes synes det er mer mer interessant å diskutere hvor stor kursendringen egentlig er.

 

– Jeg tror ikke dette betyr at vi forlater perioden med lave renter for godt. Vi skal fortsatt ha lave renter, men ikke fullt så lave som de har vært, sier Aanes. Renteanalytikeren understreker at et viktig spørsmål er hvordan man definerer høye renter.

 

Han viser til at Norges Bank selv har lagt inn i sin rentebane at styringsrenten vil ligge i området to prosent godt inn i 2021.

 

Det betyr at dersom man ser på renteøkningene i den store sammenheng, så vil renten fortsatt være lav flere år frem i tid, forklarer Aanes.

 

– Hvis man mener at 2-2,5 prosent styringsrente er lavt, så skal vi fortsatt ha lav rente i to til tre år til, sier renteforvalteren.

 

Han påpeker at verken markedet, analytikere eller sentralbanker venter at man skal tilbake til de dager da renter på fem prosent og mer var det normale.  Sist gang den norske styringsrenten lå over fem prosent var i oktober 2008, da var den 5,25 prosent.

 

Lite å si for folk flest

Hvilken betydning får rentehoppet for folk flest?

– Ikke så stor betydning, vil jeg tro. Dersom renteøkningen kommer slik Norges Bank antyder, vil verken innskuddsrentene eller lånerentene øke særlig mye. For folk med store boliglån kan det få en viss effekt, men jeg tror Norges Bank vil følge nøye med både gjeldsveksten og befolkningens evne til å tåle renteoppgang, sier Aanes.

 

Når rentene nå er ventet å øke de nærmeste årene, bør man da vurdere å binde renten?

– Erfaring viser at det ikke lønner seg over tid å binde renten, men dersom du har behov for den tryggheten fast rente gir, kan det lønne seg å betale den forsikringspremien fast rente egentlig er, sier Aanes.

 

Renter litt morsommere

Gjør de økte rentene renteinvesteringer mer attraktivt?

– Renteøkningen vil føre til at man på ett eller annet tidspunkt vil få en avkastning i rentemarkedet som i hvert fall begynner å ligne på inflasjonen. Et stykke ut i rentesykelen kan realavkastningen til og med så smått bli positiv, sier Aanes.

 

– Det blir ikke veldig mye morsommere å investere i renter, men litt morsommere blir det, sier Aanes.

Anette Hjertø , porteføljeforvalter i DNB, er enig med Aanes i at torsdagens renteøkning neppe vil føre til store endringer for folk flest.

 

– Det er ingen som venter at renteøkningen vil ha  en dramatisk påvirkning verken på folks adferd eller på markedet. Renteøkningen kom som forventet, og 0,25 prosentpoeng har heller ikke så stor innvirkning. Men når styringsrenten fra sentralbanken kommer opp på 1,5 prosent vil nok folk merke det på boliglånet sitt, sier Hjertø.

 

Men gjør det nye rentebildet at man bør endre på hvordan man sparer?

– Dersom du har en spareavtale i fond eller aksjer skal du bare holde stø kurs, og spare jevnt og trutt som planlagt, sier Hjertø.

 

Når rentene øker vil du også få høyere avkastning på renteinvesteringer, og du vil også få mer på innskuddene du har i bank, forklarer hun.

 

– Vi mener likevel det er litt falsk trygghet i det, fordi vi venter at både pris- og lønnsvekst vil være på linje med økningen i rentene fremover. Dermed vil det du setter inn på kontoen bli spist opp av prisveksten, forklarer Hjertø.

 

Har du lang sparehorisont er det aksjemarkedet som gjelder, forteller Hjertø.

 

– Sparer du langsiktig med regelmessige innskudd vil både topper og bunner i aksjemarkedet jevnes ut, minner forvalteren på.

 

Anette-Hjertø.jpgPorteføljeforvalter Anette Hjertø i DNB Asset Management

 Tilbakeholdne til aksjer

Dersom du sitter med en større sum som du lurer på hva du skal gjøre med, er det litt andre vurderinger du bør gjøre, råder Hjertø.

 

– Vår vurdering av markedet nå gjør at vi er blitt litt mer forsiktige til aksjer, sier Hjertø.

 

Fondsforvalterne i  DNB Asset Management mener det er en økende risiko for at det vil komme en korreksjon i aksjemarkedet.

 

-Aksjemarkedet har gått bra så lenge nå og prisene er blitt så høye at vi  mener man bør være litt forsiktig med aksjeinvesteringene nå, sier Hjertø.

 

Kombinasjonsfondene som forvaltes av DNB Asset Management er nå undervektet i aksjer i forhold til renter.

 

-Vi mener at nå er det viktig å spre risikoen mellom de store aksjeregionene i verden og at man har et bevisst forhold til hvilke sektorer man investerer i. Vi mener også at det kan være fornuftig å ta inn noe renteinvesteringer i porteføljen nå, slik at man kan dempe et eventuelt fall i aksjemarkedet, sier Hjertø.