avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Store kontraster på tvers av Atlanteren

Moderator

Børsdagen endte i pluss både i Europa og USA i går. I Asia i dag er bildet blandet, med japanske Nikkei tydelig opp, men en svak utvikling på kinesiske børser. Sistnevnte kan ha sammenheng med at nattens kinesiske PMI-indeks for industrien (Caixin) viste det samme bildet som den offisielle PMIen dagen i forveien: Aktivitetsveksten i industrien avtar. Ferske spekulasjoner om at Trumps straffetoll på kinesisk import verdt 200 milliarder dollar kan komme til å bli på 25 prosent, og ikke på 10 prosent som opprinnelig sagt, bidrar også til uro.
 
I valutamarkedet har den amerikanske dollaren trukket det lengste strået. I løpet av det siste døgnet har den styrket seg på bred basis, og særlig mot japanske yen og svenske og norske kroner. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner har dessuten klatret fire basispunkter, til 2,97 prosent, mens tilsvarende renter i Europa og Japan avtok litt.
 
ECB mottok både gode og dårlige nyheter om eurosonens økonomi i går. At kjerneinflasjonen steg litt mer enn ventet, med to tideler til 1,1 prosent å/å, var særlig positivt. Det er fortsatt langt unna toprosentsmålet, men tross alt et steg i riktig retning. I tillegg avtar arbeidsledigheten videre, til 8,3 prosent i mai og juni, det laveste siden desember 2018. Færre ledige betyr mer konkurranse blant bedriftene om arbeidskraften. Da vil lønninger – og dermed inflasjonen – stige.
 
Det er likevel usikkerhet knyttet til om den positive utviklingen, med nedadgående ledighet og (forsiktig) økende inflasjon, vil vedvare. Det økonomiske oppsvinget fislet nemlig ut i andre kvartal, med en skuffende nedgang i BNP-veksten til 0,3 prosent k/k. Spørsmålet er om den økonomiske ekspansjonen nærmer seg slutten, eller om veksten igjen vil ta seg noe opp. Vi holder så langt en knapp på sistnevnte. I så måte er det lovende at de økonomiske nøkkeltallene fra eurosonen de siste månedene har vært mindre skuffende enn i første halvdel av 2018. For at ECB skal gå i gang med rentehevinger høsten 2019, slik vi venter, er vi avhengige av at veksten ikke avtar videre, at arbeidsmarkedet fortsetter å bedre seg og at lønns- og prisvekst fortsetter å stige – om enn forsiktig.
 
Kontrasten er stor til situasjonen på den andre siden av Atlanteren, der Federal Reserve i kveld skal annonsere sin pengepolitiske beslutning. USAs oppsving, som nå er godt over ni år gammelt, har fått forsterket kraft i år. Godt hjulpet av skattekutt og lempelig finanspolitikk fyrer økonomien på alle sylindere, og arbeidsledigheten er lav. Gårsdagens statistikk bekreftet at den desidert største etterspørselskomponenten i amerikansk økonomi, privat forbruk, har tatt seg markert opp i andre kvartal. Den viste også at forbrukertilliten stiger videre. En høy og økende andel av respondentene i undersøkelsen mener at det fins «rikelig» med jobber tilgjengelig for øyeblikket.
 
Feds foretrukne mål på kjerneinflasjonen (prisdeflatoren for privat forbruk) er etter gårsdagens nedrevidering ennå så vidt under målet, på 1,9 prosent å/å, men det økonomisk bakteppet tilsier at den vil stige i tiden som kommer. Et tydelig forvarsel er sysselsettingskostnadene, som klatret videre opp i andre kvartal med en tidel til 2,8 prosent å/å, det høyeste siden tredje kvartal 2008. I sum tilsier utviklingen at Fed kan fortsette å heve sitt renteintervall hvert kvartal både i andre halvår i år og neste år, neste gang i september.

 

Les mer i morgenrapporten fra makroteamet til DNB Markets ved å klikke her