avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Sykliske eller defensive sektorer?

Super bidragsyter

Sykliske eller defensive sektorer?

Av Kjartan Farestveit og Shakeb Syed, DNB Asset Management

 

Den antatte renteoppgangen vi har posisjonert porteføljene våre for har startet. Fordi våre analyser peker på at renten burde være enda høyere, har vi ikke endret porteføljeinnretningen. For aksjeporteføljen betyr det en relativ mindre andel investert i defensive, rentesensitive sektorer.

 

Aksjer grupperes i sektorer

Aksjer grupperes gjerne i 11 sektorer: Syklisk konsum, energi, finans, industri, teknologi, materialer, helse, telekom, forsyning, stabilt konsum og eiendom. Ofte deles sektorene i to grupper: Sykliske og defensive sektorer. Sykliske er de sektorene som svinger relativt mer i verdi og de er mer følsomme for konjunktursvingninger. De defensive er mer stabile. Et godt eksempel er helsesektoren. Etterspørselen etter medisiner og helsetjenester er lite påvirket av situasjonen i verdensøkonomien. I tillegg til helse klassifiserer vi telekom, forsyning, stabilt konsum og eiendom som defensive sektorer.

 

Når vi analyserer hvordan vi bør posisjonere porteføljene i en sektor, ser vi blant annet på prising av sektoren, om veksten i verdensøkonomien er på vei opp eller ned eller om det er spesielle utviklingstrekk en sektor drar nytte av. Teknologisektoren, som vi er overvektet, er et eksempel på en sektor som drar god nytte av spesielle utviklingstrekk som innovasjon og digitalisering. Et annet eksempel er at flere defensive sektorer vil være negativt påvirket av økende renter. Vi tror rentenivået skal videre opp, og det er en viktig årsak til at vi velger å undervekte både forsyning, telekom, eiendom og stabilt konsum.

 

Defensive sektorer negativt påvirket av en renteoppgang

Når rentene stiger, har de defensive sektorene en tendens til å gjøre det svakere enn det brede aksjemarkedet og omvendte når rentene er på vei nedover. De defensive sektorene blir også kalt for «obligasjonsproxier». Med det menes nettopp at noen av egenskapene kan minne om en obligasjon. Figuren under viser korrelasjonen mellom amerikanske 10 årsrenter og noen amerikanske aksjesektorer. Vi ser at verdiutviklingen til forsyning har negativ korrelasjon med renten de siste årene. Akkurat som en obligasjon. Øverst i diagrammet ligger finanssektoren. Den går bedre enn det brede markedet når rentene stiger. Det skyldes at markedet mener det er lettere for finansnæringen å opprettholde marginer når rentene stiger.

 

korrelasjoner.png

 

Den renteoppgangen som vi har posisjonert porteføljene våre for har startet. Eksempelvis har 10 års amerikansk statsobligasjonsrente steget fra 2,0 prosent i september i fjor til 2,9 prosent i skrivende stund. Denne oppgangen er drevet av bedring i makroøkonomien generelt, som har resultert i økt lønnsvekst, økte sentralbankrenter, høyere inflasjonsforventninger og en forsiktig tilbaketrekking/nedtrapping av sentralbankenes kvantitative lettelser.

 

Aksjemarkedet tåler renteoppgangen

Spørsmålet er hvor mye rentene vil stige videre og tåler aksjemarkedet en slik renteoppgang? Stiger renten betydelig og raskt vil alle sektorer gjøre det svakt og sammenhengene i figuren blir underordnet. Vår modell for 10 års amerikansk statsrente tar utgangspunkt i fundamentale faktorer. Den har god forklaringskraft. Modellen tilsier at renten skulle ha vært litt mer enn ett prosentpoeng høyere enn den nå er, hvis verdens mest toneangivende sentralbanker trekker tilbake alle sine kvantitative lettelser. En mer skjønnsmessig fremskriving av modellen tilsier at tiårsrenten bør stige med om lag 0,75 prosentpoeng over de neste 2-3 årene. En slik renteoppgang tror vi aksjemarkedet tåler.

 

Denne artikkelen stod først på trykk i Kapital nr. 5 2018