avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Tillitskollaps i Tyrkia

Community Manager
Community Manager

Uroen i Tyrkisk økonomi har for alvor satt seg. På fredag svekket liren seg med 15 prosent mot dollar, og siden begynnelsen av august har valutaen falt med mer enn det dobbelte. Tiårig statsrente er opp fra 12 prosent i begynnelsen av juli til 21 prosent i skrivende stund. Toåringen, som har steget jevnt og trutt gjennom hele året, ligger på 22 prosent. At de korte rentene ligger såpass høyt, er først og fremst et utrykk for tyrkiske myndigheter jobber mot tiden. Prisen på å forsikre seg mot tyrkisk mislighold, målt ved fem års CDSer (motpartsavtale der kredittrisikoen kan overføres fra en part til en annen), har mer enn doblet seg siden mai til 425 basispunkter. Ikke siden finanskrisen i 2008 har investorer betalt like mye for å sikre seg mot tap på utlån til Tyrkia. Sentralbanken har prøvd å stabilisere valutakursen og gjenerobre tilliten ved å heve styringsrenten fra 8,0 til 17,75 prosent, men så langt uten hell. For kurssvekkelsen og mistilliten til tyrkisk økonomi har akselerert snarere enn roet seg ned de siste ukene.
 
Bakteppet er todelt. Dels er det relatert til at USA har økt sanksjonene mot Tyrkia ved å doble tollsatsene på stål og aluminium til henholdsvis 50 og 20 prosent. Nyheter om at Natolandet Tyrkia har planer om å bruke et russisk missilsystem, og at landet tidligere i år arresterte en amerikansk pastor, har falt i dårlig jord hos amerikanske myndigheter.
 
Vel så viktig er Recep Erdogans økonomiske politikk, som har gjort landet ekstremt sårbart for den type uro som vi nå ser. Siden Erdogan kom til makten i 2003, da som statsminister og nå som president, har han satset alle kortene på å få aktivitetsveksten opp. Og som denne grafen viser, har han i stor grad lykkes. Fra 2004 til 2017 økte BNP med i gjennomsnitt 6 prosent årlig. Under finanskrisen ble det fall i BNP, men ellers har landet vært blant de raskest voksende økonomiene i verden under Erdogans styre.
 
Problemet er at Erdogan har tatt noen snarveier. Driftsbalansen, som før Erdogan svingte rundt null, har siden holdt seg rundt -5 prosent av BNP. Følgelig har Tyrkias forpliktelser overfor utlandet økt. I 2004, året etter at Erdogan kom til makten, var utenlandsgjelden på 40 prosent av BNP. Siden har pilene kun pekt opp, og valutagjelden ligger nå på 60 prosent av BNP. Valutareservene, som i juli lå på 130 milliarder, kan finansiere ¼ av valutagjelden hvis det skulle bli nødvendig. Hvordan landet skal dekke inn resten dersom utlendingene rømmer, er usikkert.
 
Høy valutagjeld og stort driftsbalanseunderskudd har fått varsellampene til å blinke i markedene. Men Tyrkia er ikke alene om å slite med dette. Årsaken til at Tyrkia har fått ekstra mye oppmerksomhet er at Erdogan i tillegg har uttalt seg på en måte som har gjort investorene usikre på sentralbankens uavhengighet. Derfor valgte Fitch, med bakgrunn i at «economic policy credibility has deteriorated in recent months, and initial policy actions following the elections in June have heightened uncertainty», å nedgradere Tyrkia med et hakk tidligere I sommer.
 
Den tyrkiske finansministeren Albyrak uttalte på fredag at myndighetene vil ta grep for å gjenopprette tilliten i markedene. Det blir imidlertid ingen enkel prosess, og markedene kommer utvilsomt til å teste myndighetenes responsfunksjon. Uroen kommer dessuten til å gi realøkonomiske konsekvenser, som myndighetene også må ta tak i. Økningen i styringsrenten vil gi økte innenlandske finansieringskostnader. Investeringene i privat sektor vil bli atskillig svakere. Evnen til politikerne til å kontre bortfallet av privat etterspørsel begrenses av at myndighetene må låne utenlands. Da må kapital strømme inn, ikke ut, som nå er tilfellet. Fra mai til juli solgte utlendingene seg ut av aksjer og obligasjoner for 1½ milliarder dollar. Det høres ikke veldig dramatisk ut, men med netto finansieringsbehov på 3 prosent av BNP, er Tyrkia avhengig av en netto kapitalinngang på 5-10 milliarder i kvartalet for å få hjulene til å gå rundt.
 
Ringvirkningene utover Tyrkias grenser er usikre. Uro smitter nesten alltid på tvers av landegrenser, noe fredagens markedsbevegelser, med fall børsfall i hele verden, vitner om. Andre fremvoksende økonomier kan bli påvirket gjennom noe svakere kapitalstrømmer, men hva som skjer med Feds pengepolitikk og handelskrigen er langt viktigere. Aktivitetsveksten i Europa vil neppe påvirkes nevneverdig av lavere fart tyrkisk økonomi. Men som ECB meldte i forrige uke har flere europeiske banker store fordringer på Tyrkia. ECB er bekymret for at tyrkiske banker ikke har sikret seg mot valutakurssvingninger, og svekkelsen av liren kan øke tapene for de europeiske bankene, slik markedet nå ser ut til å forberede seg på.

 

 Teksten er et utdrag fra morgenrapporten til makroteamet i DNB Markets. Klikk på bindersen for å lese hele rapporten.