avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Ut vinduet og opp trappen

Super bidragsyter

Jubileer og «scary facts»

I høst var det 30 år siden børskrakket i oktober 1987. I desember er det 10 år siden den amerikanske resesjonen startet i forbindelse med finanskrisen. Ved utgangen av november 2017 hadde globale aksjer målt i lokal valuta steget 13 måneder på rad med standardavvik på 5,7 prosent. Aldri før har rekken vært lengre og volatiliteten lavere.

 

Slike jubileer og «scary facts» kan benyttes som skremmeskudd for at tiden er inne for en ny kraftig nedtur i aksjemarkedet ettersom vi nå er inne i et av tidenes lengste oppgangsmarked. Gir det mening?

 

Et historisk tilbakeblikk

I figuren illustreres historiske opp- og nedgangsmarkeder i S&P 500-indeksen i USA, ved henholdsvis grønne og oransje områder. Vertikalt i figuren måles avkastningen fra tidspunktet opp- eller nedgangsperioden starter, mens varigheten måles horisontalt. Grå søyler viser historiske resesjoner.

 

bilde2.png

 

 

Det åpenbare er at varigheten og avkastningen i en oppgangsperiode er svært variabel. I etterkrigstiden har vi sett oppgangsmarkeder med varighet på alt fra ett til tolv år med en avkastning fra 25 til nesten 600(!) prosent. Til sammenlikning er vi nå på 8,7 år og 290 prosent avkastning.

 

Hvorfor dør oppgangsmarkeder?

Oppgangsmarkeder dør heldigvis ikke av alderdom. Et nedgangsmarked kommer vanligvis som et resultat av fundamentale ubalanser i økonomien eller sentralbankens pengepolitikk. Fundamentale, økonomiske ubalanser oppstår når bedriftene overinvesterer og tilfører for mye kapasitet, gjerne drevet av gjeldsvekst hos både selskaper og konsumenter. Til slutt må produksjonskapasiteten reduseres, investeringer faller, ansatte blir sagt opp og etterspørselen går ned. Bedriftenes inntekter og aksjekurser faller.

 

Historien viser også at pengepolitikken har drept mange økonomiske oppturer. William McChesney Martin, den lengst sittende sjefen for sentralbanken i USA, sa i 1955 at rollen til sentralbanken er «å ta bort punsjbollen når festen er i ferd med å ta av» for å dempe en galopperende økonomi. Et eventuelt påfølgende fall i bedriftenes investeringslyst og konsumentenes etterspørsel kan skape en selvforsterkende nedgangsperiode. Figuren viser at de store nedturene i aksjemarkedet ofte sammenfaller med resesjoner.

 

Ta riktig risiko i din portefølje

Så lenge fundamentale forhold er bra og inflasjonen er stabil, er risikoen for et nedgangsmarked lav. I en slik normalsituasjon med økonomisk vekst og inntjeningsvekst i selskapene, skal det heller ikke være unaturlig at aksjemarkedet når nye høyder og at svingningene er lave.

 

Det du derimot må passe på, er å unngå å bli for komfortabel i en slik oppgangsperiode. Å være investert i aksjemarkedet kan sammenliknes med å gå opp en trapp hvor du på et eller annet tidspunkt snubler og faller ut vinduet. Å falle ut vinduet i denne sammenhengen betyr selvfølgelig ikke at du dør, snarere at en slik hendelse skjer overraskende og at det gjør vondt.

 

Siden aksjemarkedene bunnet ut i mars 2009 har vi nå brukt 8,7 år på å gå opp trappen. Er det på tide å selge? Svaret er på ingen måte gitt. Hadde du eksempelvis solgt aksjer etter 8,7 år i oppgangsmarkedet på 90-tallet hadde du gått glipp av 143 prosent avkastning videre opp til toppen. Det er mye mer enn det påfølgende aksjemarkedsfallet.

 

Ut vinduet og opp trappen

Hver syklus i aksjemarkedet har sine særegenheter. Det neste nedgangsmarkedet kan komme av alt fra tradisjonelle fundamentale forhold til utradisjonelle forhold som naturkatastrofer og globale dataangrep. Det beste du kan gjøre er å være forberedt på at du faller ut vinduet og at du på det tidspunktet er motivert til å ta fatt på trappen igjen. Hvis ikke tar du for høy risiko.