avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Valutasikre investeringen eller ikke?

Super bidragsyter

Internasjonale aksjer eller aksjefond er en naturlig del av porteføljen din. Bør du sikre valutaeksponeringen?

 

Hva er valutarisiko?

Mange i Norge har en form for eksponering mot andre valutaer enn norske kroner. Det kan være privatpersoner som ferierer i utlandet. Det kan være bedrifter som importerer eller eksporterer varer. Eller det kan være investorer som investerer i utenlandske verdipapirer, for eksempel gjennom et aksjefond som investerer utenfor Norge. Fordi verdien på norske kroner bestemmes av tilbud og etterspørsel (flytende valutakurs) vil prisen på en euro eller en dollar endre seg løpende. Usikkerheten dette skaper kaller vi valutarisiko.

 

Hvorfor oppstår valutarisiko?

bilde1.pngFelles for alle eksemplene over er at utgiftene er i en annen valuta enn inntektene. Det er da valutarisikoen oppstår. Et konkret eksempel som illustrerer dette er Sykkel-VM, som ble arrangert i Bergen i 2017. Der ble det budsjettert med inntekter som hovedsakelig var i norske kroner. Samtidig inneholdt budsjettet en betydelig utgiftspost på 7 millioner euro i lisenskostnader. Dersom vi tenker på en privatinvestor, oppstår valutarisiko dersom aksjen for eksempel er notert i dollar men avkastningen måles i kroner. Når inntekter og utgifter er i forskjellige valutaer vil endringer i valutakursen ha en direkte påvirkning på bedriftens lønnsomhet eller privatinvestorens avkastning.

 

Eksempel: Aksjefond uten valutasikring

Du kjøper fondsandeler i år 1 for 10 000 euro i et europeisk aksjefond. Hvis vi sier at én euro koster 9 kroner, investerer du 90 000 norske kroner. Du bestemmer deg for å selge fondsandelene i år 2. Vi antar at aksjefondet stiger 10 prosent frem til den dagen du selger. Hvor mye får du tilbake i norske kroner og hva blir avkastningen? Figuren under illustrerer dette gjennom tre ulike scenario.bilde2.png

Den prosentvise avkastningen målt i norske kroner er som følger: (1+Avk)*(1+Endring valutakurs) -1.  Dersom kronen styrker seg slik at du bare får 8 kroner for hver euro, blir avkastningen slik.: (1+10%)*(1+((8-9)/9))-1 = -2,2%.

 

I scenarioet fra figuren over hvor kronen styrker seg til 8 kroner pr. euro ender du altså opp med et tap på 2 000 kroner fordi kronen styrket seg. Tapet kom på tross av at verdien på fondsandelene steg med 1 000 euro. Dette viser at du får et negativt bidrag til avkastningen din dersom kronen styrker seg. Tilsvarende får du et positivt bidrag dersom kronen svekker seg.

 

Alternativt til usikkerheten illustrert i eksemplet over kunne du ha sikret deg mot valutasvingninger. Da avtaler du i dag å selge dollar om ett år til en fastsatt kurs. Dette kan gjøres gjennom standardiserte kontrakter på børsen. Her vil valutakursen være gitt basert på den arbitrasje-frie prisen i markedet. Det vil si den prisen hvor ingen markedsaktører kan utnytte prisforskjeller og tjene en risikofri gevinst.

 

Eksempel: Aksjefond med valutasikring

La oss si at vi kan avtale å selge en euro til, 9,1 kroner ett år frem i tid. Da er valutakursen kjent og usikkerheten knyttet til valuta fjernet. Vi sitter bare igjen med usikkerheten knyttet til posisjonen i aksjefondet. At vi får en kurs litt over dagens kurs betyr i dette eksemplet at renten i eurosonen er lavere enn i Norge. Kostnaden ved å sikre valutaposisjonen er normalt svært lav.


bilde3.png

 

Hva har lønt seg historisk?

Det er svært vanskelig å spå hvilken vei valutakursene går, spesielt på kort sikt. Teorien om renteparitet har kanskje en viss forklaringsgrad på lenger sikt, men ingen på kort sikt. I en artikkel skriver sentralbanken i USA at «In reality a higher interest rate may have very little or no effect on the exchange rate, given the strong empirical support of the random walk behavior of exchange rates in the short run»

 

Figurene under tar utgangspunkt i en global aksjeindeks og viser at valutaeffekten kan potensielt være stor på kort sikt, men at den tenderer å jevne seg ut på lenger sikt. Langsiktige investorer burde derfor ha mindre behov for å sikre valutaeksponering enn kortsiktige investorer.bilde4.png

 

 

Du finner ikke svaret hos oljefondet

Mange lener seg mot Statens Pensjonsfond Utland (SPU) i spørsmålet om valutasikring. SPU sikrer ikke valutaeksponeringen. Det mange ikke tenker over er at spørsmålet om valutasikring ikke er særlig relevant for SPU. Norge blir hverken rikere eller fattigere av at kronekursen går opp eller ned. Årsaken er at kjøpekraften til det norske samfunnet ikke påvirkes da Norge ikke har valutarisiko mot sin egen valuta.

 

For en privatinvestor er situasjonen litt annerledes. Det er fordi en enkeltperson har valutarisiko mot norske kroner. Utgiftene kan være i kroner mens inntekter er i en annen valuta. En nordmann som sparer i globale aksjer planlegger ofte å bruke pengene i Norge. Denne personen vil ha en valutarisiko.

 

Så hva bør du gjøre?

Spørsmålet er hvor stor valutarisikoen din i realiteten er. Vi lever i en liten, åpen økonomi hvor mange varer og tjenester ofte kjøpes fra utlandet. Vi kan kjøpe varer direkte på internett, eller gjennom bedrifter som velger å sende valutarisikoen over på kunden selv om varen prises i kroner. Logikken er at dess mer integrert Norge er i den globale økonomien, jo viktigere er det å opprettholde den internasjonale kjøpekraften. Går det dårlig for norsk økonomi og kronen svekker seg, vil du ha en buffer i valutaeksponeringen. Den internasjonale kjøpekraften sikrer du ved å ikke valutasikre.

 

Argumentet støttes av det faktum at humankapital (vi får lønn i norske kroner) ikke hjelper oss med å opprettholde internasjonal kjøpekraft.

 

Så lenge globaliseringen fortsetter og humankapitalen utgjør en betydelig del av formuen til en privatperson, vil behovet for å valutasikre finanskapitalen være lav.

 

Konklusjonen er ikke gitt

Det vil likevel være tilfeller hvor en valutasikring kan være aktuell. Det kan for eksempel være dersom du har kort tidshorisont, definerte utgifter i annen valuta enn inntektene, og at dette utgjør en relativt stor andel av balansen. Sykkel-VM i Bergen bør kjenne seg igjen i disse punktene.

 

Et aksjefond kan tilby begge deler

Investerer du i aksjer utenfor Norge må du ordne valutasikring selv. Når det gjelder aksjefond kan forvalteren tilby fond med eller uten valutasikring. I DNB tilbyr vi normalt våre aksjefond uten valutasikring. Fondene som investerer i rentemarkedet er derimot valutasikret, hvis ikke hadde valutaeksponeringen dominert avkastningen.