avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Marked

141 visninger
0 Kommentarer

Uken har så langt vært preget av gode nyheter og tall for den amerikanske økonomien, f.eks. et rekordhøyt nivå på bedriftstilliten for næringer utenom industri. Sentralbanksjef Powell har i sine taler denne uken omtalt økonomien i svært så rosende ordelag. Nå gjenstår det bare at også arbeidstallene for september overrasker positivt. Er det sannsynlig?  

 

Sysselsettingen ventes ifølge Bloomberg å øke med 185 000 hvilket er 16 000 lavere enn i august. Enkelt hevder at det er en september-effekt i tallene. Selv om tallene er sesongjusterte, har de ofte           hatt en tendens til å skuffe i september. Det skjedde senest i fjor og kan skje igjen i år, men statistikken viser at dette ikke er noe som inntreffer hvert år. Både i 2014 og 2016 var det kraftig oppgang i sysselsettingen i september. Det er også mulig at vi vil se negative effekter av den kraftige orkanen Florence som slo inn over Østkysten i begynnelsen av måneden. Men selv om orkaner hindrer mange i komme seg på jobb, vil de typisk også føre til at mange må jobbe med redningsaksjoner, opprydning og gjenoppbygging etterpå. Det er heller ikke mulig å se negative orkaneffekter i de ukentlige tallene for førstegangssøkende til ledighetstrygd, slik vi f.eks. så i forbindelse med fjorårets kraftige orkaner. I tillegg steg delindeksen for sysselsetting i ISM for næringer utenom industri kraftig til hele 62,4 i september, det høyeste som er registrert siden datainnsamlingen startet i 1997. Det høye nivået tilsier i seg selv en kraftig oppgang i sysselsettingen. Vi holder derfor en knapp på at sysselsettingen vil overraske positivt, og anslår en vekst på 225 000.  

 

Ledigheten er ifølge Bloomberg ventet å falle til 3,8 prosent, et anslag vi deler. I mai var ledigheten også nede på dette nivået, men ellers må vi tilbake til 1969 for i finne en like lav ledighet. Fortsatt sterk vekst i økonomien tyder på at ledigheten skal mer ned, selv om utviklingen ser ut til å gå litt i rykk og napp. Tallene fra «household survey» er dessuten ganske så volatile på månedsbasis, så her er det ofte overraskelser. En oppgang i sysselsettingen vil kunne bli utlignet av at arbeidsstyrken også øker. Lønnsveksten har økt relativt sterkt de seneste månedene, med en oppgang per måned på 0,3 prosent i juli og 0,4 prosent i august. Vi venter derfor en mer moderat oppgang på 0,2 prosent i september.     

 

Dollaren har styrket seg markert mot euro den siste uken. Forrige torsdag ble EURUSD handlet på 1,1750, og i går var kursen nede i 1,1470. Flere forhold bidrar trolig til å forklare denne utviklingen. Uro rundt Italias budsjett og forholdet til EU har bidratt til å svekke euroen. Gode amerikanske tall og sentralbanksjef Powells tale trakk i retning av en sterkere dollar. Dersom arbeidstallene overrasker positivt, kan dollaren komme til å styrke seg ytterligere.   

 

Markedet er fortsatt ikke villig til å ta helt innover seg «guidingen» fra en stadig mer optimistisk amerikansk sentralbank. Til tross for at Fed har hevet renten hvert kvartal siden desember 2016 (med unntak for september i fjor, da nedtrappingen av balansen ble igangsatt), priser markedet fortsatt kun inn tre hevinger innen utgangen av 2019. Fed indikerer fire hevinger og vi anslår at det kommer fem. Markedet har imidlertid justert prisingen noe opp denne uken og dette har også bidratt til et betydelig løft i de lange statsrentene. Det kraftige rentehoppet bidro til å dempe utviklingen i aksjemarkedene i år, som endte med nedgang både i Europa og i USA.

 

Les mer...

136 visninger
0 Kommentarer

Tiårsrenten i USA gjorde i går et byks på 12 basispunkter til 3,18 prosent, det høyeste nivået siden 2011. Sist renten beveget seg like mye opp på en dag var i mars 2017, men da var rentenivået atskillig lavere. Oppgangen er først og fremst et utrykk for at amerikansk økonomi går godt, noe gårsdagens nøkkeltall bekreftet. ISM-indeksen for tjenestesektoren steg med hele 3,1 poeng til 61,6 i september. I løpet av indeksens levetid har det kun skjedd en gang at den har vært like høyt, og det var i august 1997. Oppgangen var bredt basert, med bedring i alle underindekser.  

 

Det er ikke bare Donald Trump som har fått med seg at økonomien går bra. I en rekke taler denne uken har Feds Jerome Powell beskrevet økonomien i svært positive ordelag. Dette fortsatte i går, da Powell sa at økonomien for øyeblikket opplever «a remarkably positive set of economic circumstances, and we’re working hard to try to sustain the expansion and keep unemployment low and keep inflation right on target». Powell fortsatte å snakke markedene opp, og sa videre at «There’s really no reason to think that this cycle can’t continue for quite some time.”  

 

Powell var tydelig på at pengepolitikken fortsatt er ekspansiv, men at rentene gradvis vil bli nøytrale. Rentene kan, ifølge Powell, også bli innstrammende, før han la til at vi fortsatt er et godt stykke unna nøytrale renter.  

 

Med så godt driv i økonomien kan det virke pussig at ikke sentralbanken benytter seg av muligheten til å stramme til raskere. Motargumentet er selvsagt det nominelle bildet, som har beveget seg svært tregt denne sykelen. Kjerneprisveksten har steget til 2 prosent, men viser få tegn til en akselererende oppgang. De fleste mål for lønningene viser fortsatt en stigende men moderat lønnsvekst, og langt lavere enn økonomien normalt har hatt med så høy kapasitetsutnyttelse som nå. En rekke bedriftsundersøkelser, som småbedriftsindeksen til NFIB og Feds egen Beige Book, viser derimot at stadig flere bedrifter på tvers av sektorer og stater rapporterer om vanskeligheter med å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Om noe, peker det i retning av videre oppgang i lønnsveksten.  

 

Spørsmålet er om Fed kan gå vekk fra sin gradvise renteoppgang, til en raskere innstrammingstakt.

 

Les mer....

131 visninger
0 Kommentarer

Den italienske tiårsrenten steg til høyeste nivå på over fire år: Ligaens Claudio Borghi uttalte i går at han var overbevist om at Italia ville ha løst de fleste av problemene sine hvis landet hadde hatt en egen valutakurs. Ikke overraskende, ga dette store utslag i italienske statsrenter. Uttalelsen ble senere trukket tilbake av både han selv og visestatsminister Luigi Di Maio, som sa at Italia ikke har noen planer om å gå ut av euroen. Den italienske tiårsrenten steg likevel videre i går og er i skrivende stund 3,45%. Det er 15 basispunkter høyere enn i går morges og det høyeste nivået siden mars 2014. Den tyske tiårsrenten falt på sin side med 5 basispunkter i går til 0,42% og spreaden mellom de to tiårsrentene steg dermed til over 300 basispunkter. Samtidig fortsatte samtaler om budsjettet, der det siktes mot et underskudd på 2,4%. Di Maio sa i går at budsjettforslaget vil leveres til parlamentet i dag.  

 

Oljeprisen holdt seg nær 85 dollar per fat i går og prisen på nordsjøolje er nå på det høyeste nivået på fire år. Det virker å være sanksjonene mot Iran og redusert tilbud av olje fra Iran og Venezuela som har drevet siste tids oppgang. Kronekursen var lite endret mot euro i går. EURNOK handler rundt 9,45 og snuser på de «lave» nivåene vi så i juni og juli, før kursen fikk seg en ny tur opp. Den norske kronen styrket seg imidlertid mot den svenske i går med en nedgang i SEKNOK på 0,4% til 0,907.  EURSEK er på sin side opp med 0,6% til 10,42.  

 

Optimistisk sentralbanksjef: Den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome Powell, holdt i går kveld en tale om utsiktene for sysselsetting og inflasjon i USA. Det var lite pessimisme å spore budskapet hans. Powell sa han føler at den amerikanske økonomien er på grensen til en «historical rare», en æra med ultralav arbeidsledighet og inflasjon under kontroll i overskuelig fremtid. Det høres kanskje for godt ut til å være sant… Powell forsikret oss om at det ikke var tilfellet og avviste både at inflasjonen kunne skyte fart og presse frem hyppigere rentehevinger og at handelsrestriksjonene kunne føre til en varig oppgang i inflasjonen. Dette stemmer for så vidt med vårt eget syn, men i motsetning til Powell, som ser ut til å vente en opptur i overskuelig fremtid, tror vi heller det er et spørsmål om når, enn om, det kommer en ny nedtur i den amerikanske økonomien.  

 

Svakere trend i det norske boligmarkedet: I dag publiserer Eiendom Norge boligprisstatistikken for september. Vi venter at den sesongjusterte boligprisindeksen var uendret i september, noe som tilsvarer et ujustert fall i boligprisene på drøye 1% fra måneden før. Etter at boligprisene hentet seg relativt kraftig inn de første fem månedene av 2018, var prisveksten mer dempet over sommeren, og prisene falt sesongjustert med 0,1% i august. Vi tror på fortsatt svak prisvekst utover høsten nå som husholdningene begynner å ta inn over seg at boliglånsrentene skal litt opp, samtidig som tilbudet av boliger sannsynligvis vil stige i månedene fremover. Lageret av usolgte bruktboliger har allerede steget til høye nivåer i historisk målestokk og i august i år var antall usolgte boliger i Norge som helhet høyere enn i august 2009. Det er vanlig at boligprisene avtar noe på høsten, så våre forventninger om flat eller svakt stigende sesongjustert vekst de nærmeste månedene tilsvarer at de ujusterte prisene vil avta litt gjennom resten av året. Boligpristallene fikk tidvis utslag i markedene i fjor høst, da internasjonale aktører virket bekymret over utviklingen i både det svenske og det norske boligmarkedet. I år har imidlertid reaksjonene vært marginale.

 

Les mer...

152 visninger
0 Kommentarer

Det ble med én dag med nedgang på europeiske børser. I går snek optimismen seg tilbake i markedene, med oppgang på EuroStoxx 600 på 0,4 prosent, mens Dax-indeksen i Tyskland steg 0,8 prosent. Milanobørsen, som falt nesten 4 prosent på fredag, fortsatte imidlertid videre ned, med et fall på 0,5 prosent. Også i andre deler av verden øynet investorene kjøpsmuligheter. I USA steg S&P 500 0,4 prosent, mens Dow Jones var opp 0,7 prosent. I Asia i morgentimene i natt den japanske børsen steget med 0,3 prosent, mens Hangseng-indeksen i Hongkong er ned hele 1,6 prosent. Nedgangen i sistnevnte rapporteres å være knyttet til fornyet mistro til at USA og Kina kommer til en enighet.    

 

Det er tvilsomt at gårsdagens optimisme skyldtes at Italias visestatsminister Matteo Salvini i går uttalte at «the gentlemen of the spread» vil forstå at budsjettet vil bære med seg frukter som gir høyere vekst og lavere gjeld. I stedet bør børsoppgangen ses i lys av at amerikanerne tidlig på mandag morgen ble enige med Canada om en ny handelsavtale. Tidligere i høst ble amerikanerne enige med Mexico om en ny avtale, og som Donald Trump tvitret i går vil den nye avtalen hete noe så kreativt som «The United States Mexico Canada Agreement», eller USMCA. Detaljene rundt den nye avtalen er fortsatt litt uklare, men de viktigste endringene rapporteres å være at amerikanske bønder får bedre muligheter til å eksportere melkeprodukter til Canada. I tillegg innebærer avtalen at minst 75 prosent av innsatsvarer som benyttes i produksjonen av biler for salg i et av de tre landene, skal være produsert i enten USA, Canada eller Mexico. Kravet var tidligere at lokalproduserte innsatsvarer skulle utgjøre 62,5 prosent.  

 

Justeringene av gamle NAFTA blir egentlig underordnet. Det viktige her er at USA viderefører handelsavtale med sine to naboland, som først og fremst er et utrykk for den fryktede handelskrigen ikke blir global, men en bilateral konflikt mellom USA og Kina.

 

Les mer...

160 visninger
0 Kommentarer

Det blir nok mang en italiener som setter morgenespressoen i halsen i dag. For fredagens markedsreaksjon på den italienske regjeringens budsjettforslag var på ingen måte av det milde slaget. Etter at statspapirmarkedet i Italia åpnet skjøt rentene i været, med tiåringen opp hele 30 punkter frem til lunsj. Deretter roet det seg litt ned, og rentene korrigerte ned til 3,15% mot slutten av dagen, som tilsvarer et løft på rundt 20 basispunkter siden markedet åpnet. Samtidig falt tyske renter, slik at spreaden økte med 25 basispunkter til 267 basispunkter. 

 

Den store bevegelsen bør dels ses i lys av at regjeringen landet på et budsjett som var mer ekspansivt enn finansminister Giovanni Tria har sagt at han er villig til å gå med på. Teknokraten Tria, som var et krav for at presidenten skulle godta regjeringssamarbeidet mellom Ligaen og Femstjernersbevegelsen, har siden i sommer sagt at han maks vil gå med på et underskudd på 1,6 prosent av BNP. Hadde han lyktes, ville det gitt en nedgang i underskuddet på ½ prosentenheter fra i år til neste år. Nå blir det i stedet en økning på en ½ prosentenheter.  

Utgiftsforskjellen kan neppe forklare hele rentebevegelsen. Regjeringspartiene har lenge varslet at utgiftene vil øke, og økningen som partiene nå har blitt enige om bør ikke ha kommet som et sjokk på markedene. Og selv med det nye budsjettforslaget er Italia innenfor kravet i Maastricht-traktaten på 3 prosent. Det er riktig nok en mulighet for at EU-kommisjonen vil konkludere med at budsjettet er basert på urealistiske premisser. I så tilfelle vil kommisjonen gjøre egne beregninger basert på den regjeringens foreslåtte økonomiske politikk. Om beregningene viser at underskuddet blir større enn 3 prosent, kan kommisjonen vende tommelen ned til budsjettet. At det skjer hører imidlertid til sjeldenhetene, og noe vi anser som nokså usannsynlig.

Ballen spilles nå videre over til ratingbyråene. Moody’s, som har Italia under vurdering, har tidligere advart at ratingen vil kuttes dersom myndighetenes politikk svekker offentlige finanser og reverserer tidligere reformer. Fitch, som har en BBB-rating på Italia, har landet på negativt utsyn, mens S&P foreløpig har stabilt utsyn på sin BBB-rating. Risikoen er todelt. Lavere rating kan bidra til at investorer må selge seg ned på italiensk stat, som kan gi økte renter. Og skulle alle ratingbyråene nedgradere Italia fra investment grade til high yield, så kan ikke lenger ECB kjøpe italienske statspapirer i sitt verdipapirprogram. ECB vil fortsatt ha muligheten til å kjøpe italienske statspapirer via andre markedsprogrammer, men det er liten tvil om at QE har hatt en positiv effekt på italienske lånekostnader de siste årene.

 

Les mer...

162 visninger
0 Kommentarer

Tidlig på dagen i går virket det å herske kaos i italiensk politikk. Det planlagte budsjettmøtet ble utsatt og partene virket å stå langt fra hverandre. Ryktene gikk om at den partiuavhengige, teknokratiske finansminsteren Tria hadde truet med å gå av, noe som senere ble tilbakevist. Uansett truet uansett representanter for regjeringspartiene med å ikke la han være med videre. Utpå kvelden ble det klart at regjeringspartiene har funnet plass for flere av sine valgløfter, som skattekutt, borgerlønn og reversering av deler av pensjonsreformen de siste årene. Budsjettunderskuddet foreslås dermed til 2,4 prosent av BNP, en god del høyere enn forslaget fra Tria på 1,6 prosent. Ingen overraskelse da at Reuters i morgentimene i dag kan melde om at presidenten ber Tria trekke seg.  

 

Oppi all viraken i italiensk politikk, gjennomførte det italienske finansdepartementet en auksjon av statsobligasjoner. Etter at de opprinnelige beløpene i de ulike obligasjonene ble nedskalert noe, var interessen god. Så får vi se hva obligasjonsmarkedenes dom blir ved åpning i dag. Ingen blir overrasket om italienske renter stiger, og at differansen mot andre lands renter øker. Euroen var under press helt fra morgentimene, og falt nesten 1 cent til 1.1650 gjennom dagen. Mens det generelt var god stemning i aksjemarkedene, med oppgang i både Europa og USA, falt det italienske aksjemarkedet med 0,6 prosent i går.

 

Også andre steder råder det politisk kaos. I Tyskland blir situasjonen for forbundskansler Merkel stadig vanskeligere. Hennes nære allierte gjennom 13 år, Volker Kauder, ble ikke gjenvalgt som parlamentarisk leder for CDU. Det skjer kort tid før lokalvalg og partikongressen. Opptakten til de konservatives landsmøte i Storbritannia vitner om splid innad i partiet. I et innlegg i Daily Telegraph i går omtaler tidligere utenriksminister Boris Johnson den britiske regjeringens håndtering av Brexit prosessen som «en kollektiv svikt».

 

Les mer...

 

 

141 visninger
0 Kommentarer

Dagens høydepunkt blir rentemøtet til Riksbanken. Hverken vi eller konsensus venter noen endring i styringsrenten nå og det interessante blir heller om Riksbanken endrer prognosen for når neste renteheving kommer. På rentemøtet i juli pekte både rentebanen og kommunikasjonen for øvrig mot en første renteheving i desember. Tre styremedlemmer virker å helle mot en tidligere renteheving, mens de resterende tre, som inkluderer sentralbanksjefen og dermed har flertall, virker å være mer forsiktige på grunn av lav underliggende inflasjon. Derfor venter vi en liten nedjustering av rentebanen på dette møtet, etter at underliggende inflasjon skuffet i juli. Vi tror imidlertid Riksbanken vil fortsette å peke mot desember som det mest sannsynlige tidspunktet for første renteheving, men kommunisere noe mer usikkerhet rundt det og kanskje adressere muligheten for at første renteøkning kan bli mindre enn 25 basispunkter. Vi holder en knapp på at rentehevingen etter hvert blir utsatt til februar, som følge av fortsatt lav underliggende inflasjon og at første renteheving i resten av Europa drøyer til september neste år. Den svake kronekursen og høye energipriser vil imidlertid løfte inflasjonen på kort sikt. Det øker risikoen for at Riksbanken holder på rentebanen fra juli. Det vil i så fall være et klart signal om at Riksbanken nå er klar til å heve renten i desember. Hele forhåndsomtalen til rentemøtet kan du lese her.

 

Aksjemarkedene fortsatte i rødt i går, med økte bekymringer knyttet til handelsbarrierer og fremvoksende økonomier. I dag kan Trump innføre 25% toll på kinesisk eksport til en verdi av ytterligere 200 milliarder dollar (i tillegg til de 50 milliardene som allerede er iverksatt). Mange spekulerer i om dette kommer i dag fordi den offentlige høringsfristen om spørsmålet nå har gått ut. Ellers fortsetter USA forhandlingene med Canada om en ny NAFTA-avtale. Begge parter har gitt uttrykk for at de gjør fremskritt i forhandlingene, men en avtale gjenstår altså fortsatt å få på plass. I fremvoksende økonomier har nedgangen i aksjemarkedene vært markant de siste dagene og frykten for at kriser i land som Tyrkia og Argentina skal endre karakter til å bli en bredere krise i de fremvoksende økonomiene virker å prege markedene.
 

Klikk her for å lese mer

109 visninger
0 Kommentarer

Børsdagen endte i pluss både i Europa og USA i går. I Asia i dag er bildet blandet, med japanske Nikkei tydelig opp, men en svak utvikling på kinesiske børser. Sistnevnte kan ha sammenheng med at nattens kinesiske PMI-indeks for industrien (Caixin) viste det samme bildet som den offisielle PMIen dagen i forveien: Aktivitetsveksten i industrien avtar. Ferske spekulasjoner om at Trumps straffetoll på kinesisk import verdt 200 milliarder dollar kan komme til å bli på 25 prosent, og ikke på 10 prosent som opprinnelig sagt, bidrar også til uro.
 
I valutamarkedet har den amerikanske dollaren trukket det lengste strået. I løpet av det siste døgnet har den styrket seg på bred basis, og særlig mot japanske yen og svenske og norske kroner. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner har dessuten klatret fire basispunkter, til 2,97 prosent, mens tilsvarende renter i Europa og Japan avtok litt.
 
ECB mottok både gode og dårlige nyheter om eurosonens økonomi i går. At kjerneinflasjonen steg litt mer enn ventet, med to tideler til 1,1 prosent å/å, var særlig positivt. Det er fortsatt langt unna toprosentsmålet, men tross alt et steg i riktig retning. I tillegg avtar arbeidsledigheten videre, til 8,3 prosent i mai og juni, det laveste siden desember 2018. Færre ledige betyr mer konkurranse blant bedriftene om arbeidskraften. Da vil lønninger – og dermed inflasjonen – stige.
 
Det er likevel usikkerhet knyttet til om den positive utviklingen, med nedadgående ledighet og (forsiktig) økende inflasjon, vil vedvare. Det økonomiske oppsvinget fislet nemlig ut i andre kvartal, med en skuffende nedgang i BNP-veksten til 0,3 prosent k/k. Spørsmålet er om den økonomiske ekspansjonen nærmer seg slutten, eller om veksten igjen vil ta seg noe opp. Vi holder så langt en knapp på sistnevnte. I så måte er det lovende at de økonomiske nøkkeltallene fra eurosonen de siste månedene har vært mindre skuffende enn i første halvdel av 2018. For at ECB skal gå i gang med rentehevinger høsten 2019, slik vi venter, er vi avhengige av at veksten ikke avtar videre, at arbeidsmarkedet fortsetter å bedre seg og at lønns- og prisvekst fortsetter å stige – om enn forsiktig.
 
Kontrasten er stor til situasjonen på den andre siden av Atlanteren, der Federal Reserve i kveld skal annonsere sin pengepolitiske beslutning. USAs oppsving, som nå er godt over ni år gammelt, har fått forsterket kraft i år. Godt hjulpet av skattekutt og lempelig finanspolitikk fyrer økonomien på alle sylindere, og arbeidsledigheten er lav. Gårsdagens statistikk bekreftet at den desidert største etterspørselskomponenten i amerikansk økonomi, privat forbruk, har tatt seg markert opp i andre kvartal. Den viste også at forbrukertilliten stiger videre. En høy og økende andel av respondentene i undersøkelsen mener at det fins «rikelig» med jobber tilgjengelig for øyeblikket.
 
Feds foretrukne mål på kjerneinflasjonen (prisdeflatoren for privat forbruk) er etter gårsdagens nedrevidering ennå så vidt under målet, på 1,9 prosent å/å, men det økonomisk bakteppet tilsier at den vil stige i tiden som kommer. Et tydelig forvarsel er sysselsettingskostnadene, som klatret videre opp i andre kvartal med en tidel til 2,8 prosent å/å, det høyeste siden tredje kvartal 2008. I sum tilsier utviklingen at Fed kan fortsette å heve sitt renteintervall hvert kvartal både i andre halvår i år og neste år, neste gang i september.

 

Les mer i morgenrapporten fra makroteamet til DNB Markets ved å klikke her

 

Emner