avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Vil du ha babyen min?

Senior bidragsyter

sveinDIGS_Idorupresentasjon.pngSvein Øverland, SuperEgo

Det er en kjent sak, mange vil si det er en klisje, - at livet til en gründer er som en berg- og dalbane. Det begynner som regel med en ide. En ide som man i hvert fall selv synes er genial. Men så kommer alt det andre. Sette opp budsjett. Lage forretningsplan og søke på penger fra onkel, tante og Innovasjon Norge. Og sånn må det vel være. Man kan ikke forvente at investorer og kunder skal bli overtalt av en god ide alene.

 

Jeg synes jeg har en god ide. Firmaet mitt, SuperEgo, har vunnet et par priser, fått en del penger, - og spør du meg kan produktet vårt revolusjonere psykologien. Vi har så langt fått en del inntekter. Nok til at babyen fremdeles lever og er frisk. Men han er ikke akkurat bortskjemt på oppmerksomhet og sjokolade. Ikke har foreldrene blitt millionærer heller.

 

Som psykolog med fast ansettelse og en trygg jobb ”i bånn” risikerer jeg i motsetning til mange av mine med-gründere ikke å måtte pantsette gård og grunn. Men det som overrasker meg og imponerer meg er hvor få gründere som faktisk motiveres av å bli rik. Selv de som har satset huset sitt, synes å motiveres av helt andre ting. Ikke-logiske ting.

 

Hvorfor gjør vi det?

Joda, de fleste har en drøm om å være på forsiden av Dagens Næringsliv. Med et selvsikkert glis og en overskrift om ”Milliard-oppkjøp” eller ”Lykkes med IT-satsning”. Når det skjer andre, reagerer vi derfor med dårlig skjult misunnelse. Kanskje kjenner vi også på en sår følelse av urettferdighet. ”Hvorfor skal alle andre lykkes, men ikke jeg?!” Men samtidig blir vi motivert av det. Det får oss til å kjempe videre og tåle litt ekstra motgang. Ikke på grunn av teksten om millioner og milliarder, men fordi vi har lyst til å lykkes. Til å få en bekreftelse på at ideen vår er genial og at alle forsakelsene er verdt det. Akkurat som foreldre gjør alt for at ungen deres skal vokse og lykkes, kjemper gründere for at deres produkt eller tjeneste skal gjøre suksess.

 

For det som kun er et produkt eller en tjeneste for deg, er babyen vår. Og selv om du synes ungen er sånn passe snill og søt, så er den verdens søteste for oss.

 

Hva sier investorene?
Investorene, derimot, er som rektoren på den ettertraktede privatskolen. Hun ser kun etter barnets IQ og framtidsutsikter. Er ungen, eller kanskje foreldrene, verdt å gi en sjanse?

 

Tanken på at den geniale ideen ikke er genial likevel, er skremmende. Ingenting er så opprivende som følelsen av at ingen vil ha babyen din. Som psykolog erfarer jeg at de fleste av våre valg styres av følelser heller enn logikk. Sånn er det i våre private liv. Og i det private næringslivet. Selv om verken gründere eller investorer liker å innrømme det.

 

Hva kan man lære av denne metaforen? Jeg vet ikke. Kanskje ingenting. Kanskje det er helt feil. Det må du finne ut selv. Akkurat som i livet ellers.

 

Forfatter: 

Svein Øverland, psykolog og gründer