avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

DNB har daglig kontakt med Økokrim: Slik jobber vi med antihvitvasking

Nærmere 200 jobber for å forhindre at penger blir hvitvasket eller brukt som terrorfinansiering.

 

I likhet med andre norske banker er DNB pålagt å forebygge at kunder misbruker banken for å hvitvaske penger. For å fange opp aktivitet som kan indikere tegn på slike lovbrudd, jobber nærmere 200 ansatte i DNB med antihvitvasking.


Roar Østby har jobbet med antihvitvasking i nærmere 20 år og leder DNBs antihvitvaskingsdivisjon, som er blant de største i Norden.


‒ Vi har daglig kontakt med Økokrim, og jeg har faste og årlige møter med avdelingssjefen. En av de viktigste samfunnsoppgavene vi har som bank, er å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering ‒ og dermed også forebygge mye annen kriminalitet, sier Østby.
 
1000 rapporter til Økokrim

 

I DNB arbeider saksbehandlerne i hvitvaskingsdivisjonen på to ulike måter: manuelt og automatisk.
 
De automatiske løsningene sender daglig advarsler til saksbehandlerne fra bankens interne varslingssystemer. Disse inneholder informasjon om transaksjoner som eksempelvis avsender, mottager og beløp.

 

- Når et slikt varsel kommer opp, gjør vi nærmere undersøkelser av dataene. Finner de grunn til å mistenke noe kriminelt, lages en rapport som oversendes Økokrim, forklarer Østby.

 

DNB sendte 891 slike rapporter i 2015, hvorav den største saken dreide seg om mulig hvitvasking av 45 millioner kroner. I 2016 økte tallet til over 1000, og antallet for 2017 ligger an til å bli enda høyere.

 

Østby tilskriver bedre rutiner som årsak for det økende antallet rapporteringer.

 

– Det er politiets oppgave å undersøke sakene med tanke på hvilket opphav pengene har - det vil si hva slags kriminalitet som kan ligge bak transaksjonen. Vår oppgave er å overvåke og varsle sier Østby.

 

Dermed er det vanskelig for banken å si om hva slags type saker det er flest av. Østby antyder at arbeidsmarkedskriminalitet og bruk av utenlandsk arbeidskraft trolig kommer høyt opp.

 

Les også: Slik foregår skatterapportering mellom land

Kjenner kundene godt

 

For å gjøre de automatiske systemene enda bedre, er den erfaringsbaserte kunnskapen fra ansatte hentet inn, og i ferd med å bli implementert i de interne datasystemene.
 
- Ansatte i banken har best kunnskap om transaksjoner som fraviker fra kundenes "vanlige" handlinger og som man kan stille spørsmålstegn ved, sier Østby.

 

- Vi har spurt DNB-ansatte om hvilke transaksjoner eller aktiviteter det er de vanligvis stusser over. Målet er å se om det finnes mønstre som gjentar seg i saker med skatteunndragelse eller hvitvasking, forklarer Østby.
 
Han mener kunnskapen blant ansatte på dette området allerede begynner å gi resultater.

 

Roar Østby i DNB har jobbet med antihvitvasking i nærmere 20 år. Foto: Stig B. FiksdalRoar Østby i DNB har jobbet med antihvitvasking i nærmere 20 år. Foto: Stig B. Fiksdal 

Treårs handlingsplan

Vinteren 2015 iverksatte DNB en handlingsplan for å forbedre arbeidet med å motvirke hvitvasking, som løper over tre år. Ved nyttår skal målene være nådd.
 
Hittil har DNB brukt over 400 årsverk og 215 millioner kroner til å hente inn ny og oppdatert informasjon fra kundene.
 
‒ I dette prosjektet snakker vi virkelig om forebygging. Når vi sikrer at de opplysningene vi har om kundene er hundre prosent korrekte, gjør vi det også langt vanskeligere å skjule transaksjoner som ikke tåler dagens lys, sier Østby.

Ønsker sunt næringsliv

 

Innsatsen på hvitvaskingsfeltet er forankret i rollen som ansvarlig samfunnsaktør og Norges største bank, forklarer han.
 
‒ En hvit økonomi er en forutsetning for hele DNBs virksomhet. Svarte penger undergraver rett og slett bankens eget marked, så her er det en klar sammenheng mellom samfunnets og våre interesser, sier Østby.
 
DNB jobber også med å forhindre at penger benyttes til terrorfinansiering og transaksjoner som involverer mennesker eller organisasjoner på myndighetenes sanksjonslister.

 

Målet er å underbygge et sunt næringsliv, både nasjonalt og internasjonalt.
 
‒ Det er jo sånn at penger skaper mye av livet i dette landet. For meg er nok det aller viktigste vissheten om at hvis vi greier å stanse det gale, så blomstrer det der det skal blomstre. Altså hos dem som fortjener det, sier Østby om jobben sin.

  

Foto: Stig B. FiksdalFoto: Stig B. Fiksdal