avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Slik fungerer skatterapportering mellom ulike land

- Myndighetene er avhengige av at bankene bidrar, sier Dreng Simonsen i DNB. 

 

Internasjonal skatterapportering er ganske nytt.

 

Før 2010 var utveksling av informasjon for skatteformål basert på bilaterale avtaler mellom Norge og andre land.

 

Fra inntektsåret 2016 ble automatisk skatterapportering på tvers av mange land gjennomført for første gang.
Avtalen om internasjonal skatterapportering innebærer at norske og utenlandske myndigheter deler relevant informasjon med hverandre, blant annet om hvor personer er skattemessig hjemmehørende, det vil si til hvilket land det er naturlig at de betaler skatt til.


Denne informasjonen er det banker og andre finansinstitusjoner som sitter på.

 

- Myndighetene er avhengige av at bankene bidrar for at Norge skal kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Formålet er å bidra til å avdekke personer og selskaper som unngår beskatning ved å skjule formue i utlandet, forklarer Dreng Simonsen.


Han leder prosjektet «FATCA CRS» i DNB, som arbeider med å sikre at banken oppfyller sine forpliktelser knyttet til den internasjonale skatterapporteringen. (Se faktaboks)


- DNB skal rapportere inn hvor hver enkelt av våre kunder skattemessig hører til. Myndighetene sender så denne informasjonen videre til andre land - dersom det er behov for det, sier Simonsen.

 

(Saken fortsetter under)

 

Dreng Simonsen er prosjektleder for «FATCA CRS» i DNB. Foto: Stig B. FiksdalDreng Simonsen er prosjektleder for «FATCA CRS» i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

 

Vanskeligere å skjule penger

 

Enkelt forklart betyr det at dersom en kunde med konto hos DNB i Norge opprinnelig skal betale skatt i England, skal dette rapporteres fra DNB til norske myndigheter, som deretter rapporterer videre til de britiske skattemyndighetene.


Det samme gjelder for alle land DNB har virksomhet i. Informasjon om norske kunder med bankkonto hos DNB i eksempelvis England, skal videreformidles til myndighetene i Norge.


- Hele poenget er å gjøre det vanskeligere å skjule penger i utlandet, understreker Simonsen.


For at systemet skal fungere er Norge - som alle andre, avhengig av at andre land også ivaretar sine rapporteringskrav.


- DNB er kun ansvarlige for å skatterapportere kundeforhold i land vi selv har bankvirksomhet, sier Simonsen.

 

Her er oversikt over landene DNB opererer i

 

Nye rutiner

 

Før de internasjonale skatterapporteringsavtalene kom på plass, var det kun utveksling av informasjon mellom skattemyndigheter i ulike land basert på konkrete forespørsler.


Bankene hentet heller ikke systematisk inn informasjon om hvor alle kunder hadde skattemessig tilhørighet.
Nå skjer derimot denne utvekslingen automatisk gjennom de ulike landenes forpliktelser.


Kunder som ikke redegjør for hvilket land de er pålagt å skatte til i dag, får heller ikke åpnet bankkonto.

 

- Hva er årsaken til at denne informasjonen ikke har vært tilgjengelig tidligere?

 

- Bankenes krav til å kjenne sine kunder har på dette området, i likhet med andre områder, endret seg over tid. For DNB er det viktig å ha tilstrekkelig informasjon om våre kunder til å overholde våre forpliktelser både nasjonalt og internasjonalt, og dette har medført at vi innhenter informasjon fra våre kunder i dag som vi ikke nødvendigvis har innhentet tidligere. Noe som trolig også kommer til å være tilfellet i fremtiden.

 

Oppdaterer kundeporteføljen

 

Siden det nye og internasjonale regelverket ble innført, har DNB jobbet med å hente inn og oppdatere den eksisterende kundeporteføljen med informasjon om skattemessig hjemsted.


- For selskaper handler dette typisk om hvor de geografisk er etablert og hvor de har sin virksomhet. Vi tar kontakt med mange av kundene for å få avklart dette, sier Simonsen.


DNB foretar i tillegg overvåkning for å avdekke endringer hos kunder som kan være relevante for rapporteringen.


Simonsen understreker imidlertid at bankenes rolle ikke er å opptre som skattemyndighet eller skatterådgivere, men å hjelpe myndighetene med å beskatte personer og selskaper riktig ved å gi dem et godt informasjonsgrunnlag.


– Skatteunndragelse er en global utfordring, og vi er selvfølgelig positive til å bidra med det vi kan for at de landene vi opererer i overholder sin del av disse avtalene, presiserer Simonsen.