avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 

Slik jobber DNB med fornybarprosjekter

Banken er en betydelig aktør i det grønne skiftet.

 

I 2016 ble det for første gang investert mer kapital i fornybar kraftproduksjon enn fra fossile kilder, viser en rapport fra nyhetsnettstedet Bloomberg New Energy Finance.

 

DNB bidro med rundt 84 milliarder kroner til finansering og investering i vind-, sol- og vannkraft, samt produksjon av energieffektive bygg og el-biler. Totale utlån fra DNB til fornybar kraft har vært omtrent 40 milliarder norske kroner, hvorav 40 prosent er internasjonalt.

 

Banken er dermed en betydelig aktør i det grønne skiftet. Vi bidrar med å fortrenge fossilt brensel i deler av verden hvor dette kan utgjøre en forskjell - samtidig som kapitalen til våre eiere forvaltes på en fornuftig måte.

 

Slik er DNB indirekte også med på å bidra til at FNs bærekraftsmål blir nådd.

 

Les også: DNB støtter FNs bærekraftsmål for 2030

 

DNB har aktivt deltatt i finansiering av fornybar kraftproduksjon, først i utbyggingen av norsk vannkraft men i de senere år med å følge våre kunder internasjonalt.


Den globale veksten i fornybar kraftproduksjon er hovedsakelig et resultat av at sol og vindkraft har hatt en sterk teknologiutvikling og kapitalkostnadsreduksjon over de siste 10 årene slik at man nå er konkurransedyktig mot andre energibærere uten offentlige støtteordninger i stadig flere markeder.

 

Derfor er det viktig


I fremvoksende markeder er fornybar energi med på å dekke etterspørselsveksten. Dette innebærer blant annet at flere mennesker får tilgang til fornybar og miljøvennlig strøm.


I mer modne markeder er fornybar energi primært med på å erstatte fossil kraftproduksjon og atomkraft fra anlegg som har nådd sin tekniske levealder.


Utfordringer


Investeringer i fysisk infrastruktur vil alltid medføre fotavtrykk, både i forhold til samfunn og natur. Dette kan gi grunnlag for mulige konflikter med ulike interessenter.


Før DNB innvilger lån til prosjekter, gjøres en grundig vurdering.  Prosjektets evne til å betjene lånet, men også ivaretakelse av miljø og sosiale forhold sjekkes nøye.


Som verktøy for å gjøre en systematisk vurdering av miljø og sosiale konsekvenser, har banker og andre finansinstitusjoner utarbeidet Ekvatorprinsippene.

 

Les også: Utvikler verktøy for å avdekke klimarisiko


Med utgangspunkt i standarder utarbeidet av Verdensbanken, gjør både eiere av prosjektet og långivere en omfattende kartlegging av effekter et prosjekt kan ha på mennesker og natur.


Særlig omfattende er slike vurderinger når prosjektet medfører at mennesker må flytte fra sine hjem eller viktige kulturminnesmerker kan berøres.

I områder hvor det bor urfolk er konsultasjon og positiv tilslutning fra lokalbefolkningen desto viktigere.

 

Også dyr og planteliv skal i minst mulig grad berøres, og eventuelle negative konsekvenser avhjelpes.

 

Les også: DNB vil ha bedre retningslinjer for mennesker og miljø


Omfattende godkjenningsprosess


Alle prosjekter hvor DNB deltar med finansiering, går gjennom en omfattende godkjennelsesprosess hos investeringslandets miljømyndigheter. Ingen byggeaktivitet skjer før alle miljøgodkjennelser er på plass.

 

DNB krever også at det alltid foreligger en plan for å følge opp forhold knyttet til mennesker og miljø, både i byggetiden og i driftsperioden.

 

Selv om DNB har grundige prosesser for å sikre seg mot eiere eller selskaper som er involvert i uønskede forhold, vil det alltid være en risiko for at ikke alt fanges opp.


DNB vil oppfylle bærekraftsmål


Selv om lokal- og storsamfunn ikke alltid har sammenfallende interesser, skjer utbygging av fornybar prosjekter i all hovedsak uten store konflikter.


I årene fremover vil utbyggingstakten av fornybar energi måtte fortsette å øke dersom verdenssamfunnet skal nå de erklærte klima og bærekraftsmålene.


Dette er en utvikling DNB ønsker å bidra til - både hjemme og ute, gjennom å fortsette å finansiere fornybarprosjekter.

 

Illustrasjonsfoto: Pexels